Bør vi frykte kunstig intelligens?

– Kunstig intelligens kan gjøre kontorjobber overflødig, mens det kan bli flere jobber som handler om å utføre tjenester for private med penger, mener kronikkforfatter Morten Johansen.

– Kunstig intelligens kan gjøre kontorjobber overflødig, mens det kan bli flere jobber som handler om å utføre tjenester for private med penger, mener kronikkforfatter Morten Johansen. Foto:

Av

Filosof Morten Johansen svarer selv på spørsmålet: – Intelligente maskiner i fellesskapets tjeneste er et enormt gode. Beholdes eierskapet på få hender, er det derimot all grunn til bekymring.

DEL

Kronikk

Grovt sett kan vi skille mellom to leire innenfor feltet kunstig intelligens: idealistene og empiristene. Idealistenes fremgangsmåte ligner Platons innfallsvinkel til filosofien. Sannhet finner man ved å gjenkjenne visse evige ideer sjelen er født med. Overført til feltet kunstig intelligens betyr det å programmere regler, tilleggsregler og unntaksregler slik at datamaskinenes intelligens blir skapt før de har utført sin første handling. Denne innfallsvinkelen til kunstig intelligens, også kalt good old fashion AI, eller symbolsk AI, strandet en gang på 80-tallet. Riktignok oppnådde man visse resultater, men man var ikke i nærheten av å skape en så allsidig intelligens som den menneskelige.

På samme tid eksisterte det også en gjeng som vi kan kalle empiristene. De gjorde ikke noe særlig ut av seg før på 2010-tallet. Da bidro en mengde teknologiske fremskritt til at empiristenes innfallsvinkel nå er fullstendig dominerende. I filosofisk forstand søker en empirist sannhet gjennom erfaring og sanseinntrykk.

Maskiner som kan trenes opp til å gjenkjenne sammenhenger er nemlig godt egnet til å ta over oppgaver som nå utføres av mennesker på en rekke områder.

Veien til kunstig intelligens for empiristene er maskinlæring. I stedet for at mennesker gjør maskinene smarte ved å programmere maskinene fulle av regler, mates maskinene med sanseinntrykk, slik at de gradvis blir bedre å bedre til å gjenkjenne sammenhenger. Det er tre viktige teknologiske forutsetninger for fremskrittene innenfor maskinlæring: kunstige nevrale nettverk, tilbakekoblingsalgoritmer (som gjør at maskinene lærer av egne feil) og større datakraft som gjør at maskinene kan mates med mange eksempler på kort tid.

Selv om metoden maskinlæring fortsatt ikke har frembrakt kunstig intelligens som kan sammenlignes med menneskelig intelligens, har teknologien likevel kommet langt nok til at den vil produsere resultater som får konsekvenser i den virkelige verden. Spesielt gjelder dette arbeidsmarkedet. Maskiner som kan trenes opp til å gjenkjenne sammenhenger er nemlig godt egnet til å ta over oppgaver som nå utføres av mennesker på en rekke områder, for eksempel diagnostikk, oversetting, regnskapsføring, bemanningsplanlegging, ruteplanlegging osv.

Bakgrunn

Filosof Morten Johansen fra Torpeskolen filosofifabrikk holder foredraget Bør vi frykte kunstig intelligens?

Torsdag 31. oktober på Litteraturhuset Fredrikstad.

Arrangement holdes i samarbeid med Human-Etisk Forbund Fredrikstad.

  • Les tidligere kronikker fra Torpeskolen filosofifabrikk her

Bedre helsetjenester, automatisert oversetting og mindre tid brukt på regnskapsføring er isolert sett positivt. Det øker samfunnets produktivitet og verdiskaping på samme måte som maskiner økte produktiviteten i industrien. Til forskjell fra automatiseringen som har skjedd i industrien, hvor manuelt arbeid og muskelkraft gradvis har blitt erstattet av maskinkraft, vil maskinlæringens inntog på arbeidsmarkedet først og fremst påvirke dem med kontorjobber. Særlig de oppgavene som krever mindre kreativitet og menneskelig omsorgsevne.

For at økende produktivitet og kunstig intelligens skal komme hele samfunnet til gode, er det viktig at verdiskapningen tas ut i form av økt kjøpekraft eller fritid til arbeiderne, og at ikke all økt verdiskapning går til eierne av de intelligente maskinene. Det er imidlertid stor fare for at dette kan skje med den konsekvens at mange vil miste jobbene sine. Spørsmålet blir, hva skal de jobbe med da?

For noen uker siden spådde sjefsøkonom i NHO, Øystein Dørum, at i 2030 vil du ha hushjelp og gartner. Med «du» mente han nok først og fremst personer som seg selv, som tjener et par millioner i året og vanskelig kan automatiseres bort. Du, altså du som faktisk leser dette, har nok langt større sannsynlighet for å bli kjent med det nye tjenestearbeidslivet ved at du har et barn eller barnebarn som jobber som med å skifte sengetøy eller stelle blomsterbedet for en som Øystein Dørum.

Å vurdere konsekvensene av kunstig intelligens kan ikke gjøres uten å se på eierskapet til teknologien og virksomhetene som tar den i bruk. Intelligente maskiner i fellesskapets tjeneste er et enormt gode. Beholdes eierskapet på få hender, er det derimot all grunn til bekymring.


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags