Frie kunstnere er tegn på et fritt land, statsministeren er på tynn is i teaterkritikk

– Det handler ikke om noe så «trivielt» som politisk uenighet når man nå retter kritikk mot landets statsminister, skriver Fredrikstad SVs andrekandidat i dette innlegget.

– Det handler ikke om noe så «trivielt» som politisk uenighet når man nå retter kritikk mot landets statsminister, skriver Fredrikstad SVs andrekandidat i dette innlegget. Foto:

Av

– I forbindelse med kritikken av teaterstykket «Ways of seeing» har statsministeren og regjeringen nok en gang våget seg ut på en svært tynn is som setter vårt demokrati i fare, skriver Silje Louise Waters, Fredrikstad SV.

DEL

Leserbrev
Kunst og kultur er ytring. I alle tider har kunsten speilet og kritisert samfunnet og styrende makter gjennom bilder, musikk, scenekunst, film eller det skrevne ord. Kunsten har ofte ligget foran resten av den offentlige debatten og har løftet problemstillinger forut for sin tid. Da Nora forlot mannen sin i «Et dukkehjem», satte Ibsen en tematikk på dagsorden som sendte sjokkbølger gjennom nasjonen.

Derfor handler det ikke om noe så «trivielt» som politisk uenighet når man nå retter kritikk mot landets statsminister. I forbindelse med hennes kritikk av teaterstykket «Ways of seeing» har hun og regjeringen nok en gang våget seg ut på en svært tynn is som setter vårt demokrati i fare. Fremskrittspartiet gikk til og med så langt at de ville inndra statsstøtten fra Black Box Teater, som sto bak stykket.

Fremskrittspartiet ønsket å fjerne SVs interpellasjon fra dagsorden fordi de var uenige i innholdet. Det er ikke greit.

Hvorfor? Fordi teatret kritiserte makten. For det handlet ikke om huset til Wara – huset ble knapt vist i forestillingen og var i alle fall ikke mulig å lokalisere ut fra det hvite mønet som lå skjult bak to store trær. Det handlet om et teaterstykke som sterkt og kraftfullt kritiserte de styrende makter.

Det gikk så langt at teatret ble politianmeldt. Heldigvis ble den saken henlagt.

I fjor ønsket den samme regjeringen å innskrenke domstolenes makt, og dermed også hele maktfordelingsprinsippet. Derfor er det ikke rart at kunstnere og andre over hele landet nå reiser seg og sier at dette ikke er greit. Det handler ikke bare om et teaterstykke. Det handler om det frie ord, om kunsten som ytringsform, om kunsten som en av våre viktigste bærebjelker i et åpent demokrati. I Kulturmeldingen som ble lagt frem for Stortinget i høst, løftes nettopp kunst og kultur frem som dette: Som demokratiforvalter.

Det handler ikke om et hustak eller ikke, men det handler om at styrende makter vil inn og styre og regulere dem som er uenige med dem. Ironisk nok hørte vi det samme i Fredrikstad bystyre nylig: Fremskrittspartiet ønsket å fjerne SVs interpellasjon fra dagsorden fordi de var uenige i innholdet. Det er ikke greit.

Det skal være stor takhøyde for ytringer i et sunt demokrati, stor takhøyde for uenighet, og utøvende makt og myndighet skal måtte leve med – og burde også oppfordre til – at landets kunst- og kulturutøvere gjør hva de kan for å utfordre gjennom kunsten sin. Hva sitter vi igjen med om man ikke har gode kunstnere som setter en knallhard dagsorden? Da minner vi om land jeg ikke vil sammenlignes med.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags