Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.
I år 2000 ble det gjennomført et omfattende registreringsarbeid av kulturminner på Hvaler som forarbeid til det som skulle bli Hvalers første plan for kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap. Av ulike grunner ble dette planarbeidet ikke sluttført. I slutten av 2017, etter fire års arbeid, vil imidlertid Hvaler nå få sin første kulturminneplan vedtatt.
Dette er en bildebelagt plan som viser Hvalers kystkulturelle rikdom synliggjort gjennom seks valgte fokusområder; hustuftene fra middelalderen, maritim kulturarv, strandsitterplasser og landbruksbygninger, kulturlandskap og verneverdige kulturmiljøer samt hytte- og fritidskommunen Hvaler.
Så er spørsmålet mange sikkert vil stille: Hvorfor sette i gang et slikt omfattende og til dels kostbart arbeid, og hva skal planen brukes til? Svaret er at dette gjenstår å se, men det ligger et stort potensial i en slik plan. Med personer som dedikeres et ansvar knyttet til dette området, vil en slik plan:
■ Bidra til å øke vår kunnskap om Hvaler-folks liv og historie.
■ Bevisstgjøre oss på bevaring av utvalgte kulturminner og miljøer.
■ Hjelpe administrasjonen i forvaltningen av arealer og bygg Gi grunnlag for næringsutvikling og arbeidsplasser på områdene turisme og friluftsliv.
Det er flere tiår siden Hvaler sa adjø til sin «status» som avsidesliggende øysamfunn der havet var leveveien og båten det naturlige kommunikasjonsmiddelet. Enda lenger er det siden stenindustrien hadde sin storhetstid og sildefiskeriene satte sitt preg spesielt på området rundt Gravningssund, og de første sommervillaene kom opp i det samme området. Definitivt enda lenger tilbake er det at bronsealder-røysene ble anlagt, Hvaler kirke ble bygget og midlertidige boplasser, Hvaler-tuftene, ble etablert.
Det disse eksemplene forhåpentligvis illustrerer, er det tidsspenn den nye kulturminneplanen for perioden 2017–2029 dekker, selvsagt ikke i detalj, men like fullt bredt nok til å gi oss et mangesidig og spennende bilde av vår kystkulturelle arv. I så måte er dette en meget nyttig «historiebok» for alle dem som er interessert i kysthistorien og Hvalers kultur og historie spesielt. Ikke minst bør den benyttes som introduksjon for dem som på ulike poster skal jobbe for og med Hvaler kommune.
En kulturminneplan utarbeides imidlertid ikke først og fremst med tanke på det lokalhistorisk interesserte publikum, men som et redskap for administrasjon og politikere i deres arbeid med vern og forvaltning av konkrete kulturminner og kulturmiljøer. Når Hvaler nå rullerer sin kommuneplan (arealplan), er derfor en slik kulturminneplan et svært viktig supplement for bevaring og bevisstgjøring om Hvalers kulturhistoriske verdier.
Ikke minst bør en slik plan trekkes inn i arbeidet med videre utvikling av turisme og reiseliv, en næringsutvikling basert på det vi gjerne ynder å kalle «Hvalers egenart». Dette forstått som et næringsliv bygget på den natur, kultur og naturlige forutsetninger som et kystsamfunn har for autentiske og, for mange, eksotiske opplevelser.
Vi snakker ikke da om den «tunge» industrielle næringsutviklingen, men om lavterskeltilbud som blant annet kystledhyttene representerer. De sju kystledhyttene vi har på Hvaler i dag; Homlungen fyr, tre hytter ved Brottet, Lauer, Akerøya og Rekefabrikken på Papper, alle med hver sin kulturhistorie eller beliggende i et kulturhistorisk interessant og sjønært område, er pr. 1. september booket i nærmere 800 døgn. Det betyr at så langt i 2017 har mellom 3000 og 4000 personer bodd på disse «hyttene» og nyttiggjort seg nærområdets mangesidige tilbud. Her snakker vi også om overnattingstilbud som strekker seg langt ut over de hektiske ukene på sommeren, ja for noen av hyttene fra påske og frem til 1. november.
At turister og besøkende i økende grad er interessert i autentiske opplevelser og lokal kultur og tradisjon, bekreftes også av rapporter fra Telemarkforskning og i St.meld. 22 om Kultur og næring. Eksemplene på disse mulighetene kunne vært mange flere, i så måte henviser jeg til planen der blant andre flere i Hvaler kulturvernforening har bidratt til det omfattende arbeidet Anette Hansen, Hvaler kommune/Cowi har ledet.
Skal den nye kulturminneplanen bli det offensive redskapet den har forutsetninger for å bli, forutsetter det oppfølging, først og fremst fra dedikerte personer i Hvaler kommune, dernest at kommunen ser de muligheter som ligger i et nært samarbeid med frivilligheten i Hvaler, en frivillighet nettopp med røtter i den kulturhistorien den nye kulturminneplanen tar for seg.