Gatelangs med rød penn

Tegning: Robin A. Olsen

Tegning: Robin A. Olsen

Av
Artikkelen er over 4 år gammel
DEL

Meninger

Jeg har vært gatelangs i Fredrikstad, ikke som Don Quijote med lanse i kamp mot vindmøller, men som norsklærer med rød penn i kamp mot unødvendig bruk av engelsk.

Det som satte meg i gang, var låtlista i den norske finalen i Melodi Grand Prix neste helg, der vi skal bli utsatt for ti sangær helt frie for norsk språk.

Det er titlær som «Icebreaker», «Afterglow» og «Feel da rush». Refrenga låter for eksempel som så: «She loves the disco, she loves the disco, flying through the air.» Det er så en tenker at Baccara var e intellektuell sanggruppe.

Engelsk språk kryper innpå fra alle kantær.

Til og med styret i det norske Språkrådet har slått sprekker.

Vararepresentanten Curt Rice går inn for mer engelsk i forskning og utdanning her til lands. I korridorane på Frederik II har 16-18-åringær bynt å snakke amerikansk-engelsk seg imellom til hverdags.

Og mer skal det bli: Ved Gamlebyen har vi den engelske skolen der foreldra betaler drøye 2.000 kroner i månt’en for at småungær skal ha faga på engelsk og få «hot lunch in the canteen». Det er rett før Kongsten blir Kingstone og Øra blir Ears.

Shit! Er det her vi gir opp, legger vårs i fosterstilling, glømmer alt vi hadde kjært og piper med tynn, skjelven stemme bara «Let it go, let it go» og menær altså norsken?

Jeg er blant døm som sier at vi ikke skal gi oss enda. Vi må slutte å sove, vi må krype som bjørnen ut av hiet og riste hamsen og tenke at nå har vi dorma lenge nok.

Vi må da kunne klare både å ta vare på vårt eget språk og å mestre det globale fellesspråket? Ingen – ingen – tar vare på norsk språk hvis ikke vi gjør det sjøl.

Lær av innvandrerane: døm har mer respekt for sin kultur enn vi har for vår. «Nordmenn burde se på hvordan de behandler sin egen kultur før de sier at innvandring ødelegger den», sa e kurdisk jente på skolen. Det er sant.

Ta by’n vi bor i. Det er stort sett Fredrikstad-folk som handlær i Fredrikstad sentrum. Likkavæl har vi denna snodige vanen med å bruke engelsk som lokkemiddel på hverandre. Det er kulære, lissom.

Spesielt er det engelske språket hot når det gjelder pønting, unnskyld «Beauty care». Studio Face i Gågata kjører på det: «If you’re gonna be two-faced, at least make one of them pretty.»

Likeså med Super Sun solstudio i Storgata som har et svært motto på veggen som høras ut som noe du sier til taxi-sjåfør’n i New York: «Just take me to the best sun studio in town.»

Rett rundt svingen har vi EVOFitness Deluxe Spa Clinic AS. Sikkert kortære vei til six-pack’en der enn på «evo Treningssenter», som det står ved den andre døra.

Jeg tenkte som Tommy Tokyo da han endelig begynte å synge på norsk: «Hev deg over det derre der.»

Så jeg la ut på en ekspedisjon gatelangs med det målet at nå skulle jeg dele ut pluss i boka til døm gode, norske butikknavna i Fredrikstad. Og takk og lov, jeg fant noen.

Ved Stortorvet har vi fått Kaffebrenneriet og Tante Blå Gjenbruk.

I Gågata har vi Eplehuset, noe som er et uendelig mye bedre navn enn Apple Store.

I Storgata ligger Havnelageret, som med en mer Harry vri lett kunne ha endt opp som Harbor Depot. Videre i Storgata skal vi være glade for at Gaarder Sykkelsport ikke heter Gaarder Bikes.

Spise- og drikkesteder har gjerne utenlandske navn, og det er på en måte naturlig, sjøl om West End i «West End Pub» er et stykke unna West End i London. Andre er mer jordnære navnemessig, sånn som Dampen Pub og Dragen Pub. Ujålete navn på ujålete steder.

Verdensspeilet, Katti (etter Katti Anker Møller) og Guttas blomster er gode navn som har levd lenge, Skomaker’n i Brochsgate er òg deilig fri for dilldall. Tråkig er det at det har blitt slutt for e annen skosjappe. «Skotuppa» var et fantastisk navn på en butikk som ble drevi av e tuppe, altså slang for e jente.

Til slutt fanfare: Helt fersk i Farmannsgate har den nye favoritten min dukka opp, nemlig «Systua Stilig».

Her prekær vi, altså. Navnet har faktisk trippel alliterasjon (s-s-s)!

Der Skotuppa var, har forresten Anitas Fotpleie flytta inn. Jippi - det står ikke Anita’s. Så lite skal det til for å glede.

Ønskær meg flere kreative butikknavn i Fredrikstad på god norsk.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags