Frihet til kunstneren er en betingelse for skulpturene

Bindeledd: Slik ser kunstneren Jaume Plensa for seg at skulpturene vil fremstå på Phønixbrygga.  – Prosjektet er ment å bidra til å strekke bryggepromenaden og skape et nytt knutepunkt ved biblioteket, som også binder Gamlebyen, Isegran og Plankebyen tettere sammen, skriver Holøs Pettersen. Illustrasjon: Jaume Plensa

Bindeledd: Slik ser kunstneren Jaume Plensa for seg at skulpturene vil fremstå på Phønixbrygga. – Prosjektet er ment å bidra til å strekke bryggepromenaden og skape et nytt knutepunkt ved biblioteket, som også binder Gamlebyen, Isegran og Plankebyen tettere sammen, skriver Holøs Pettersen. Illustrasjon: Jaume Plensa

Av

Kultursjefen om kritikken av Plensas skulpturer: – Det er nytt og ukjent for Fredrikstad å måtte ta stilling til slik voluminøs og monumental kunst i et av byens fellesrom. Det tror jeg er en større utfordring enn hvorvidt kunsten taler godt med sine omgivelser.

DEL

Gå høsten i møte - KUN 88 kr for 8 uker med papiravisen og alt innhold på nett

Kronikk 

Våren 2016 utarbeidet Kulturetaten i Fredrikstad kommune nye retningslinjer for kunst i offentlig rom. Mens kommunen tidligere har prioritert kunst ved investeringer i offentlige bygg, åpner de nye retningslinjene for at vi i langt større grad enn tidligere kan benytte kunstneriske bidrag i steds- og byutviklingen, eksempelvis ved oppgradering av parker, torg og plasser.

En slik tilnærming til kunst som strategisk grep i byutviklingen krever tverrfaglighet og at kunstnerne kommer tidlig inn i prosjektene, slik de nye retningslinjene nå legger opp til. I kjølvannet av at de nye retningslinjene ble lagt frem inviterte jeg i min kronikk høsten 2016 til en debatt om hvilken rolle kunsten skal spille i våre uterom. Den offentlige meningsutvekslingen vi nå har fått omkring Jaume Plensas kunst, ønskes derfor varmt velkommen. En slik debatt er også et verdifullt bidrag inn mot kommunens kulturplan som er under utarbeidelse.

Kunst i offentlig rom skiller seg fra annen kunst i den forstand at den flytter ut av galleriet, møter publikum i andre omgivelser og blir overlatt til en kritisk allmennhet. Når vi drøfter kunst som skal ut til folk i gata, er det derfor rett og rimelig at flere stemmer høres i diskusjonen om hva kunstens rolle i det offentlige rom skal være. Det kan imidlertid se ut til at noe av den debatten som har rørt seg den siste tiden beror på noen uklarheter om prosjektet og hvordan dette er lagt opp.

Plensas kunst er ikke et tradisjonelt utsmykkingsprosjekt med kunstkomiteer og en åpen kunstkonkurranse slik kommunens utsmykkingsprosjekter normalt organiseres, men er en del av Sparebankstiftelsen DNBs gaveprosjekt Skulpturstopp. I dette prosjektet inviteres internasjonale kunstnerkapasiteter til å utfordre byer og steders vante oppfatninger om seg selv og sine omgivelser, og tilføre dem nye perspektiver.

Det er en betingelse for deltagelse i dette prosjektet at kunstnerne gis kunstnerisk frihet, og det legges stor vekt på at kunstneren selv får velge stedet der skulpturen skal stå, forutsatt innenfor de rammer kommunen måtte sette for dette. Hvorvidt kommunen skal gå inn på slike avtaler kan naturligvis diskuteres, men på forespørsel om å få en kunstnerkapasitet av internasjonalt format til Fredrikstad, valgte Fredrikstad kommune å takke ja til dette.

Jaume Plensa: 15. oktober i fjor var kunstneren Jaume Plensa i Fredrikstad for å finne et passende sted for gaven til byen.

Jaume Plensa: 15. oktober i fjor var kunstneren Jaume Plensa i Fredrikstad for å finne et passende sted for gaven til byen. Foto:

Ansvaret i prosjektet er todelt; Sparebankstiftelsen med sine kunstrådgivere Sune Nordgren og Hanne Beate Ueland bistår med kunstnerisk rådgivning, mens kommunens faste komité for tilrådning av plasseringer av kunstgaver har vurdert hvilke lokasjoner i byen som kunne egne seg å utfordre Plensa på.

Alternativene for plassering er dermed basert på de vurderinger som er gjort av både kunstrådgivere og en komité med byplanleggere, kulturrådgivere, tekniske rådgivere og byantikvar, som alle jobber med byutvikling til daglig og som kjenner Fredrikstads byrom godt. Plensa fikk disse områdene presentert i 2016 og har siden den gang brukt tid på å sette seg inn i byrommene før han utformet sitt kunstverk.

Det endelige valget på biblioteksbrygga er fra vår side begrunnet både som et godt byutviklingsgrep og som et positivt bidrag i å styrke kommunikasjonen av et historisk viktig område av byen. Også byantikvaren har argumentert med at Vestsiden er en robust by med mange tidsuttrykk, og at flere av de offentlige rommene kan tåle kunstuttrykk av vår tid. Kunsten går i så måte ikke på bekostning av opprinnelige historiske kulturminner og strukturer, men snarere ved å kontrastere kan den utfylle de lange historiske linjene.

Elva er byens hovedpulsåre, og Plensa har vært opptatt av å understøtte nettopp det faktum at byens historie er knyttet til elva og havet.

Samtidig er prosjektet ment å bidra til å strekke bryggepromenaden og skape et nytt knutepunkt ved biblioteket, som også binder Gamlebyen, Isegran og Plankebyen tettere sammen. Elva er byens hovedpulsåre, og Plensa har vært opptatt av å understøtte nettopp det faktum at byens historie er knyttet til elva og havet. Ifølge Plensa er verket inspirert av norsk litteratur og fra Henrik Ibsen. De tre unge kvinnehodene skal illustrere «tro, håp, og kjærlighet», en sentral litterær frase fra Peer Gynt, og samtidig et kjent tema med utbredt symbolikk blant sjøfarere og i maritime tradisjoner.

Etter at Plensas planer ble kjent, har kunstformidler Rami Maktabi stilt et åpent spørsmål om kunsten i dette tilfellet fungerer. Selv tenker jeg at hvorvidt et kunstverk kommuniserer godt med de omgivelser det er plassert i, beror på mange faktorer og ikke minst avhenger av hvilken oppfatning man har om hvilken rolle kunsten skal spille på stedet den er en del av.

Når det er sagt så tror jeg den største utfordringen for dette prosjektet ikke nødvendigvis handler om hvorvidt kunsten samtaler godt med sine omgivelser eller ikke, men i større grad at det er nytt og ukjent for Fredrikstad å måtte ta stilling til slik voluminøs og monumental kunst i et av byens fellesrom.

Det er forståelig. Det etablerte står heldigvis også sterkt i Norges mest attraktive by, men når vi nå står på terskelen til flere kunstprosjekter i uterom, er det kanskje på sin plass med en overordnet diskusjon om hva som skal være byens kunstneriske profil og egenart?

Parallelt med Plensas kunst skal biblioteksbrygga nå opparbeides som en park med blant annet sitteplasser. Tiden vil vise om publikum vil omfavne prosjektet og ta dette stedet i bruk, men jeg er i alle fall overbevist om at dette er et kunstverk som folk både i og utenfor Fredrikstad kommer til å snakke mye om i tiden fremover!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags