Jonas Groth hudfletter kulturutvalget i Fredrikstad: Totalt misforstått å ta bort støtten til Bowie-show

Avlyst. Det var ingen vei utenom etter kulturutvalgets vedtak. – Så, Fredrikstad, hva gjør dere nå? Er det noen som kunne tenke seg å ta på seg en annen hatt og fremstå som helt i stedet for tyrann? spør Jonas Groth.

Avlyst. Det var ingen vei utenom etter kulturutvalgets vedtak. – Så, Fredrikstad, hva gjør dere nå? Er det noen som kunne tenke seg å ta på seg en annen hatt og fremstå som helt i stedet for tyrann? spør Jonas Groth.

Av

Jonas Groth gir et sterkt forsvar for Desirèe Ulvestad-Grandahl og hennes Bowie-show som måtte avlyses etter at kulturutvalget reduserte støtten til en brøkdel.

DEL

Kronikk

Jeg vil starte med å si at jeg, som sarping, alltid har vært «litt sjalu» på at dere i Fredrikstad bestandig har hatt et mye bedre, større og mer favnende kulturtilbud enn oss her oppe ved fossen. Det har bestandig vært plass til alle, har det virket som. Og som musiker har jeg ofte nytt godt av mulighetene i den røde byen. Eksempelvis Stian Joneid og jeg hadde ikke vært i nærheten av å kunne drive på et såpass høyt nivå som vi faktisk driver, om det ikke hadde vært for folk som Ola Skøien og Ketil ’Kællen’ Johansen (Café Oscar), Jan Erik Arntsen (diverse Beatles-oppsetninger), samt Gusty Utterdal og Åge Sten Nilsen (The Show Must Go On) – alle lokalisert med base i Fredrikstad, og listen er selvsagt mye lengre.

Dette kunne nok aldri tidligere skjedd i Sarpsborg. I dag driver jeg på et relativt høyt nivå både lokalt, nasjonalt og internasjonalt med studioproduksjoner, Beatles-oppsetninger, og som live-medlem av Apoptygma Berzerk – alt dette takket være at jeg har tråkket mine barnespor i Fredrikstads rikfoldige kulturgryte.

Nettopp med denne erfaring i baklomma, står jeg nå totalt målløs og sjokkert og ser på at en av byens mest brukte og mest engasjerte kulturpersonligheter nå blir totalt misforstått, og frarøvet muligheten til å blomstre i sin kreativitet, i tillegg til at minst åtte andre «bysbarn» mister sitt engasjement (pluss undertegnede fra Sarpsborg, en fra Halden, en fra Rygge og en fra USA/Oslo).

Jeg vet jo at Sarpsborg, kulturelt sett, er ganske sidrumpet, men de har ikke mange hatter på hver enkelt, så her har kanskje Fredrikstad noe å lære?

Desirèe Ulvestad-Grandahl (opprinnelig fra Tune kommune) bosatte seg tidlig i Fredrikstad, og har over 30 års erfaring i kunst- og kulturfaget. Du skal nok ha tilholdssted under en sten et sted i Fredrikstadmarka om du ikke har hørt navnet eller opplevd henne eller minst én av hennes produksjoner og engasjement i løpet av disse tre tiår. Jeg nevner i fleng: «Skulle det dukke opp flere lik er det bare å ringe», «Ronja Røverdatter», «Annie», «Cabaret», «West Side Story», «Hakkebakkeskogen», «Drømmeskogen», «Karius og Baktus», «Bør Børson», «Bak Vollene», «Det hendte i den Gamle By», «Kjepper I Hjula» og mye, mye mer. I tillegg har hun satt opp show som «Pop og Pastell», «Party Girls», «Viva Las Divas» m.m. Hun har vært dramalærer på Haugetun FHS i sju år, vært koreograf på diverse oppsetninger, oversatt flere manus, vært bookingansvarlig for Glommafestivalen i en årrekke, programleder i Radio Fredrikstad i ti år(!), og opptrer stadig i utallige konsertsammenhenger i nesten like mange sjangre (det være seg kirkekonserter, jazzkafé, pop/rock, visesang eller elektronika).

Altså ... Jeg kunne skrevet om Desirèes meritter i dagevis, og jeg hadde sannsynligvis ikke fått med meg alt sammen. Er du selv under 50, så har du garantert blitt instruert av Desirèe i en eller annen teateroppsetning, eller du har sunget sammen med henne, eller du har ledd deg fordervet av en av hennes ville karakterer.

Poenget

Så til poenget mitt. Desirèe ble født i 1968, og ble dermed 50 år i fjor. Jeg husker godt hvordan hun tidlig på året møtte meg og fortalte at hun hadde lyst til å gjøre noe storslagent som et jubileum og en gave til både seg selv og «byen min» (som hun kalte det, til tross for at vi satt i bakgården på et utested i Sarpsborg). «Jeg vil blande en masse kunstformer for å vise frem alt jeg har erfaring med, og alt jeg elsker – alle sjangre og kunstarter. Og hvilken artist er det lettest å gjøre dette med? Jo, David Bowie!»

Jeg har alltid visst at Bowie har vært stor for venninna mi, men her var det helt tydelig at hennes misjon ikke var «å hylle en britisk popstjerne der denne popstjernen skulle skinne» (fritt etter f-bs sitat fra uttalelsen til Jonas Qvale i Bymiljølista etter at han totalt misforsto hele konseptet Desirèe og Tivolihaven hadde søkt om støtte til), men å blande kunst og kunstnere for å gi en totalopplevelse som ikke kunne gjøres via noen annen artists katalog (og tørr jeg driste meg til å si at det heller ikke kunne vært gjort AV noen andre artister enn Desirèe?). Her snakker vi sang, musikk, dans, lyd, lys, video og fortellerkunst.

Forestillingen «We can be Heroes» ble innstilt til 40.000 kroner, men ble fratatt hver eneste innstilt krone igjen, og disse ble fordelt på tre andre aktører der to i utgangspunktet ikke var innstilt til noe og én som var innstilt til halvparten av summen den ble tildelt. Så vidt jeg kan forstå, er det bare denne forestillingen som har blitt innstilt penger, for så å bli «avsatt» igjen. Jeg synes de tre andre aktørene er flotte tiltak, som absolutt burde få støtte. Men hvorfor ble denne støtten tatt utelukkende fra Desirèe sin produksjon?

Min tolkning: Enten har noen fått kniven på strupen etter en «feil avgjørelse», eller så har utvalget misforstått konseptet til forestillingen. Er det noe som burde bli støttet, så er det flatenmeg en slik forestilling, som engasjerer så mange fredrikstanere, og som garantert vil gi publikum en forestilling de aldri har opplevd maken til! Jeg synes det er fryktelig rart at Fredrikstad kommune ikke har råd til å støtte noe slikt, når det nå faktisk finnes kulturstøtte i byen.

Så, Fredrikstad ... Hva gjør dere nå? Er det noen som kunne tenke seg å ta på seg en annen hatt og fremstå som helt i stedet for tyrann?

PS: Jeg er klar over at jeg legger eget hode på hoggestabben nå, siden jeg skulle vært med i denne oppsetning. Men tro meg; dette gjelder ikke meg, og jeg kan trekke meg når som helst om det skulle være ønsket.

PS2: Jeg vet jo at Sarpsborg, kulturelt sett, er ganske sidrumpet, men de har ikke mange hatter på hver enkelt, så her har kanskje Fredrikstad noe å lære?

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags