Kulturens plass i de nye regionene: Det blir kamp om pengene

Det Norske Blåseensemble, her under Tore Erik Mohns ledelse, kan få begrensede utviklingsmuligheter, frykter Fredrikstads kultursjef. Foto: Svein Kristiansen

Det Norske Blåseensemble, her under Tore Erik Mohns ledelse, kan få begrensede utviklingsmuligheter, frykter Fredrikstads kultursjef. Foto: Svein Kristiansen

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

Kultursjef Ole-Henrik Holøs Pettersen: Kunst- og kulturinstitusjonene må kjempe en regional budsjettkamp med utdanning, helse og samferdselssektor. Det tror jeg kan bli krevende.

DEL

Kronikk

Et ekspertutvalg har på oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet vurdert hvilke ansvarsområder de nye regionene kan få når flere fylker slås sammen. Kultursektoren vil i stor grad bli berørt. Jeg tenker det er bra at man forsøker å legge flere kulturoppgaver til de nye fylkeskommunene, men flere av forslagene til ekspertutvalget virker tilfeldige og lite konsekvensbelyst. Det er derfor grunn til å sette noe spørsmålstegn bak flere av forslagene.

Blant annet foreslår ekspertutvalget at staten gir fra seg ansvaret for kunst- og kulturinstitusjonene som er delfinansiert av staten og som ikke kan hevdes å ha «nasjonal betydning». Av forslaget fremkommer det at dette vil gjelde nært opptil alle institusjoner som ikke er lokalisert i Oslo.

I Østfold berører dette Det Norske Blåseensemble, Opera Østfold, og Punkt Ø, samt etableringen av et eventuelt regionteater i Østfold. Ekspertutvalgets oppfatning av «nasjonal betydning» er i beste fall uklar og det kan virke som forslagene mer er redskaper i utviklingen av nye fylkeskommuner enn hva det er for utvikling av kulturfeltet.

Det skal vanskelig kunne hevdes at eksempelvis Det Norske Blåseensemble i Halden utelukkende har regional betydning (det samme kan hevdes om mange av landets kulturinstitusjoner). Blåseensemblet er landets eldste orkester, nasjonalt ledende innenfor sine satsninger på kombinasjonen av autentisk og eksperimentell fremføringspraksis, og turnerer festivaler og konserthus både nasjonalt og internasjonalt.

Jeg er tilhenger av at de nye regionkommunene får flere oppgaver og et større ansvar på kulturfeltet.

Dersom ansvaret flyttes og utelukkende blir et regionalt ansvar, er det grunn til å frykte at man over tid innskrenker kunst- og kulturinstitusjonenes utviklingsmuligheter. De statlig finansierte teatrene, orkestrene og museene inngår i en nasjonal infrastruktur og mange av dem er viktige for utviklingen av kunst- og kulturfeltet også nasjonalt.

Det er etter mitt skjønn et statlig ansvar å utforme en nasjonal kunst- og kulturpolitikk, samt sikre at hele landet har tilgang på et profesjonelt kulturtilbud. Nå er riktignok nasjonal politikk ikke ensbetydende med statlig politikk. Også regionale og lokale nivåer kan bidra til å nå nasjonale mål, men man er da avhengig av en forpliktende og omforent satsning mellom flere nivåer og et velfungerende nasjonalt samspill der institusjonene samarbeider og utfordrer hverandre, og sikrer videreutvikling, en felles retning og forståelse av kvalitet.

Institusjoner som inngår som del av den nasjonale infrastrukturen bør staten derfor fortsatt ta et delansvar for. Det betyr likevel ikke at både Det Norske Blåseensemble, Punkt Ø eller Opera Østfold ikke kan favne bredere og blir mer relevante i sin region enn hva de er i dag, men jeg tror ikke en ansvarsoverdragelse til et regionalt forvaltningsnivå bidrar til dette uten å bli for instrumentell i sin tilnærming.

Den største risikoen ligger likevel i fremtidig finansiering. Dagens modell for institusjoner med funksjonsfordelingsavtale, slik eksempelvis Det Norsk Blåseensemble har, er lagt opp slik at staten gjennom en fordelingsnøkkel har forpliktet seg på en finansiering med 70 prosent stat (60 prosent for museene) og 30 prosent region, hvorav sistnevnte ofte deles likt mellom fylkeskommunen og vertskommunen.

En vesentlig finansieringsandel fra staten har til nå bidratt til å sikre forutsigbarhet og langsiktighet i budsjettene. Når fylkeskommunen skal overta hele finansieringsansvaret sammen med vertskommunene, må kunst- og kulturinstitusjonene fremover kjempe en regional budsjettkamp sammen med utdanningssektor, helsesektor og samferdselssektor. Det tror jeg kan bli en krevende oppgave, men la oss inderlig håpe jeg tar feil.

Ansvaret for Den kulturelle skolesekken er også foreslått overført til de nye fylkeskommunene. Til nå har staten åpnet for at kommuner har kunnet søke om å bli såkalte direktekommuner der man får overført spillemidlene direkte fra staten og dermed ansvaret for å forvalte Den kulturelle skolesekken selv.

Jeg mener dette er en modell man burde videreført, særskilt nå som ansvaret for ordningen i en ny stor region vil bli trukket enda lenger unna skoleeier og lokalt profesjonelt kulturliv. Østfold kulturutvikling leverer i dag svært gode produksjoner i skolesekken, men jeg mener mange kommuner, og særskilt de større, både kunne sikret større grad av relevans for elevene og bidratt mer til utvikling av et profesjonelt kulturfelt lokalt, ved i større grad å nyttiggjøre seg av lokale krefter i ordningen enn hva som er tilfellet i dag. Dette behøver ikke gå på bekostning av kvalitet i Den kulturelle skolesekken. Jeg vil derfor sterkt anmode den nye region Viken om å vurdere alternative modeller for ansvarsfordelingen i Den kulturelle skolesekken.

Kulturminister Trine Skei Grande har uttalt at rapporten fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet ikke er endelig og at flere av forslagene vurderes behandlet som del av den nye nasjonale kulturmeldingen. Det tror jeg er klokt. Jeg slutter meg til flere av oppgavene som er foreslått overført, og er tilhenger av at de nye regionkommunene får flere oppgaver og et større ansvar på kulturfeltet, men man må vurdere mer kritisk hvilke oppgaver dette skal være slik at dette ikke blir forhastede grep som vil være svært krevende å reversere.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags