Fylkeskommunene vil styrke kulturens samfunnsrolle

Et mangslungent kulturliv står overfor overgangen som kultursjefen er skeptisk til og fylkesordføreren ser frem til.

Et mangslungent kulturliv står overfor overgangen som kultursjefen er skeptisk til og fylkesordføreren ser frem til.

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

Ole Haabeth svarer Fredrikstads kultursjef som advarte mot pengekamp for kulturen i den nye fylkeskommunen Viken: – Kulturlivet i hele landet trenger at kulturpolitikken utvikles og styrkes.

DEL

Leserbrev

Å overføre statlige kulturoppgaver til de nye fylkeskommunene er et godt forslag. Jeg tror det kan utløse et større potensial for de regionale kulturinstitusjonene enn det staten i dag klarer.

Ole-Henrik Holøs Pettersen, kultursjef i Fredrikstad kommune, frykter i sin kronikk i Fredriksstad Blad 12. april at det blir kamp om kulturpengene dersom ansvaret for en rekke kulturinstitusjoner overføres til de nye fylkeskommunene.

Jeg mener det er en ubegrunnet frykt. Det regjeringsutnevnte ekspertutvalgets foreslår en gjennomgående, helhetlig tenkning på en rekke oppgaveområder, hvor oppgaveløsing innen næringsutvikling, integrering, forskning, samferdsel, kultur og klima og miljø ses i sammenheng med hverandre.

Et mer helhetlig ansvar vil bidra til positive synergier mellom kultur, næringsliv og reiseliv, noe som staten i liten grad klarer.

Ved overføring av finansieringsansvaret for en rekke av regionens profesjonelle kulturinstitusjoner til fylkeskommunene, får fylkeskommunene en lagt mer kraftfull rolle, både som eier og tilskuddsgiver overfor institusjonene. Det vil gi fylkeskommunene en viktig koordinerende rolle, som verken kommuner eller stat har like gode forutsetninger for å ta. Vi blir store nok, men også nære nok. 

En slik helhetlig tankegang vil også komme kulturfeltet til gode. Det kan styrke både kulturens egenverdi, men også se kulturen i tettere sammenheng med for eksempel næringsliv, forskning og samfunnsutvikling for øvrig. Et mer helhetlig ansvar vil bidra til positive synergier mellom kultur, næringsliv og reiseliv, noe som staten i liten grad klarer. Det vil også styrke de regionale kulturinstitusjonenes nasjonale betydning.

Ekspertutvalget påpeker det samme som fylkeskommunene har etterlyst i lang tid, om manglende dialog og samarbeid mellom forvaltningsnivåene på kunst- og kulturfeltet. Det er staten som bestemmer, kommuner og fylkeskommuner må følge opp for å unngå at institusjonene blir tapere.

Dette er en uholdbar situasjon. Samtidig er det faktisk ofte fylkeskommuner og kommuner som sammen med kulturinstitusjonene kjemper overfor stat og storting for å sikre utviklingsmuligheter. Vi har lang tradisjon for å være gode lagspillere.

Men det er ingen motsetning mellom regionalt kulturansvar og nasjonal kulturpolitikk. En nasjonal kulturpolitikk kan reguleres gjennom lover og føringer mer enn finansiering gjennom spleiselag som i dag.  Kulturområdet bærer preg av en manglende klarhet i forskjellene mellom nasjonal og statlig kulturpolitikk.

Det vil være viktig å tydeliggjøre at institusjoner med regionalt eierskap og finansiering også er en del av den nasjonale kulturpolitikken og har en nasjonal rolle. Kulturutviklingen i regionene vil være basert på forpliktende dialog mellom stat og fylkeskommune, men de viktigste virkemidlene delegeres til fylkeskommunene.

Ole-Henrik Holøs Pettersen er tilhenger av at de nye regionkommunene får flere oppgaver og et større ansvar på kulturfeltet, men mener at man må vurdere mer kritisk hvilke oppgaver dette skal være. En mest mulig helhetlig overføring av kulturoppgaver til fylkeskommunene gir grunnlag for å utvikle større kompetanse og bedre forståelse for og samhandling med det regionale kunst- og kulturlivet. En styrket dialog med kommunene vil være en effekt av at vi får flere oppgaver, midler og virkemidler, noe som er en forutsetning for hvordan samfunnsutviklerrollen på kulturområdet må utvikles.

I tillegg gir det fylkene og kommunene større mulighet til å bidra til å bygge sterke regionale fagmiljø – som står seg i en nasjonal konkurranse. Erfaringer fra Sverige viser at et større regionalt ansvar medfører større interesse og engasjement fra politisk nivå.

Kulturlivet i hele landet trenger at kulturpolitikken utvikles og styrkes. Det er jeg overbevist om at en får best til i prosesser med regionalpolitisk forankring i en nasjonal ramme.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags