Kunstnerisk stormannsgalskap i Fredrikstad

Nashville: Den spanske kunstneren Jaume Plensa har blant annet stilt ut sine arbeider i Cheekwood Botanical Garden and Museum of Art i Nashville. Nå skal kunstneren lage et monument til Fredrikstad på Sparebankstiftelsen DNBs regning. Bilder hentet fra Plensas hjemmeside

Nashville: Den spanske kunstneren Jaume Plensa har blant annet stilt ut sine arbeider i Cheekwood Botanical Garden and Museum of Art i Nashville. Nå skal kunstneren lage et monument til Fredrikstad på Sparebankstiftelsen DNBs regning. Bilder hentet fra Plensas hjemmeside

Av
Artikkelen er over 4 år gammel

Tydeligvis er det ingen som har tenkt over hva et tomt og delvis gjennomsiktig kjempehode har i Fredrikstad å gjøre. Kjennetegnene på Jaume Plensas skulpturer er ikke akkurat flatterende for byens innbyggere, mener kunstkritiker Paul Grøtvedt.

DEL

KommentarDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.I kunstens verden har man ikke lagt så stor vekt på størrelsen og det store format. Det er bare i unntakstilfeller, når kunstnerne får et spesielt oppdrag, som for eksempel David-statuen av Michelangelo, eller kolossalstatuen av vikingkongen Fritjof den frøkne (modige) av Max Unger. Sistnevnte skulptur, iberegnet sokkel, er 22 meter høy og ble reist 1910-1912 i Vangsnes i Sogn. Statuen ble bekostet av den tyske kiser Wilhelm II, som var en stor norgesvenn.

Det ville ikke forundre meg om kulturetaten og politikerne i Fredrikstad byttet ut statuen av Fredrik II med et stort og intetsigende Plensa-hode.

Skulpturer av den størrelsen hører altså til sjeldenhetene og var hovedsakelig oppdrags- baserte med klart spesifisert tema. I dag derimot er det digre formatet blitt mote. Tidligere i sommer ble det avduket et stort, blankpolert metallhode av Olav den hellige i Sarpsborg, og for et par tre år siden dukket det opp et lignende metallhode i Tønsberg. Nå står Fredrikstad for tur. Sparebankstiftelsen DNB har nemlig utpekt plankebyen som et mulig sted for en skulpturdonasjon av de sjeldne: et digert hode skapt av den spanske kunstneren Jaume Plensa.

Paul Grøtvedt

  • Paul Grøtvedt har utdannelse fra Statens håndverks- og kunstindustriskole og Kunstakademiet i Oslo. Han er også utdannet magister i kunsthistorie fra Universitetet i Oslo.
  • Han har bakgrunn som kunstkritiker fra Morgenbladet, Aftenposetn, VG, Dagbladet, Dagens Næringsliv og Klassekampen.
  • Han har også vært ansatt som førsteamanuensis i kunsthistorie ved Høgskolen i Oslo, Høgskolen i Telemark og Universitetet i Oslo.

Kultursjefen i Fredrikstad er storbegeistret for gaven, som er helt gratis. Hvis den verdenskjente kunstneren finner byen høvelig for sitt verk, vil et kjempehode fra hans hånd sette Fredrikstad på det internasjonale kunstkartet. Tydeligvis er det ingen som tenker over hva et slikt hode har i Fredrikstad å gjøre. Som regel er Plensas skulpturhoder tomme og delvis gjennomsiktige. Et kjennetegn som ikke akkurat er særlig flatterende for byen og inn- byggerne. Heri inkludert den kunstsakkyndige kultursjefen.

Les også: Rungende ja til Plensa i kulturutvalget

Men hodet vil sikkert bli stort og dominerende. Det er jo Plensas varemerke. Dessuten er hans kolossaltematikk så trendy og monoman at pengesterke bankfolk og kommunepamper bare dåner over det digre formatet. Fordelen med disse kolossalskulpturene er at de også kan bety hva som helst. Helgenkongen i Sarpsborg har da heller ingen spesifikke kjennetegn. Unggutten kan være en hvilken som helst ungdom, og i Tønsberg har hodet hverken øyne nese eller ører. Størrelsen sier alt, og ingenting. Og de passer inn over alt.

Plensas skulpturhoder er like anvendelige. Kanskje ikke på torget i Gamlebyen, skjønt det ville ikke forundre meg om kulturetaten og politikerne i Fredrikstad byttet ut statuen av Fredrik II med et stort og intetsigende Plensa-hode. Men heldigvis står gapestokken fortsatt på torvet, som et mulig memento på fremtidens kunstneriske dårskap og stormannsgalskap.   

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken