Vi må tro på at mennesker kan forandre seg

Trond Henriksen er eksemplet Maria D. Imriks bruker til å underbygge av kriminelle kan «hoppe av sin karrière», at de fortjener sjansen til å prøve å starte et bedre liv. For Henriksens del betød det at han gikk fra å være betegnet som en av Norges farligste menn til å bli kafévert for Kirkens Bymisjon i Halden og vinner av Østfoldprisen.

Trond Henriksen er eksemplet Maria D. Imriks bruker til å underbygge av kriminelle kan «hoppe av sin karrière», at de fortjener sjansen til å prøve å starte et bedre liv. For Henriksens del betød det at han gikk fra å være betegnet som en av Norges farligste menn til å bli kafévert for Kirkens Bymisjon i Halden og vinner av Østfoldprisen.

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

– Det er ganske åpenbart at Carl William har behov for litt faglig påfyll, skriver Maria D. Imrik, AUF, til Carl William Nordby, Viken FpU, som mente at ikke alle kriminelle fortjener en ny sjanse.

DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Onsdag 21. november skriver Carl William Nordby fra Viken FpU i Fredriksstad Blad om fengselsstraff i Norge. Han skriver at ikke alle forbrytere fortjener en ny sjanse. At vi burde endre regelverket slik at mennesker kan bli dømt til livstid i fengsel.

Carl William skriver tidlig i innlegget sitt at «det er faktisk slik at de farligste forbryterne ikke fortjener å komme ut i samfunnet igjen.» Videre skrives det at den lengste straffen noen kan dømmes til i dag er 21 års forvaring, samt at denne dommen tar utgangspunkt i at den dagen straffedømte ikke lenger er en fare for samfunnet skal han eller hun slippe ut, uansett hva slags forbrytelse som er begått.

Her er det viktig å minne om at når en blir dømt til 21 års forvaring, så betyr ikke det at med en gang tiden er sonet så skal denne personen ut i gatene. Den forvaringsdømte kan vurderes på nytt når forvaringstiden utløper. Det betyr at dersom domstolen konkluderer med at det er gjentagelsesfare til stede, kan rammen forlenges med inntil fem år av gangen. Det er heller ingen øvre grense for forvaring, slik at straffen kan vare livet ut.

Dermed har vi allerede en slags livstidsdom i Norge. For dersom en forbryter er dømt til 21 års forvaring, hvor rammen blir forlenget gang på gang med inntil fem år – så vil ikke forbryteren slippe ut.

Men hvis vi først skal se på muligheten for å faktisk endre regelverket for å innføre en livstidsdom, så er det mange faktorer som spiller inn. En ting er hvem som da skal ta avgjørelsen på hva som er «ille» nok til livstidsstraff og ikke, og hvordan denne beslutningen skal tas. Er det snakk om forbrytelser som voldtekt? En gang, to ganger eller tre ganger? Er det snakk om drap?

I tillegg må man tenke på hvor mye ressurser dette krever. Kriminalomsorgen sliter fra før av, det er lav bemanning på fengslene. I kriminalomsorgen så skal man sørge for at livet i fengsel er mest mulig likt livet på utsiden av fengselet. Det vil føre til enda mer arbeid på ansatte som fra før av har hendene fulle for å få ting til å gå rundt.

Jeg syns det er positivt at kriminalomsorgen jobber for at livet på innsiden skal være mest mulig likt livet på utsiden av fengsel. At de får muligheten til å gjøre noe og til å lære noe.

Et eksempel på personer som har vært i fengsel for ganske grove forbrytelser og som har kommet ut og opplevd suksess er Trond Henriksen – også kalt «Norges farligste mann». Han fikk nylig utdelt Østfoldprisen og jobber for Kirkens Bymisjon i Halden. Han jobber med og for ungdommer som sliter litt i hverdagen ikke skal ende opp med å gjøre det han gjorde. At de ikke skal ta de dumme valgene, men heller oppnå læring og mestring. Det er verdt å ha i bakhodet.


Det er ganske åpenbart at Carl William har behov for litt faglig påfyll. Det er mange påstander som både er direkte feil og som bygges på egne meninger. Det er helt greit, men når man kommer med så harde uttalelser vil jeg foreslå å kanskje ta kontakt med et fengsel eller en ansatt i kriminalomsorgen. Det er tross alt de som står i det hver dag og som vet hva som trengs, og hva som ikke trengs.

Maria D. Imrik

Fylkesleder i AUF i Østfold

Sarpsborg

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags