Straffegjeld – en straff som varer livet ut

Bærer med gjelden: Det er situasjonen for mange som har sonet sin straff og vil starte et nytt liv. Det får ikke tatt steget videre fordi de sitter fast i gjeld.

Bærer med gjelden: Det er situasjonen for mange som har sonet sin straff og vil starte et nytt liv. Det får ikke tatt steget videre fordi de sitter fast i gjeld. Foto:

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

Det er ofte høyere murer ute i samfunnet, enn rundt et fengsel, skriver Trond Henriksen som særlig reagerer på at de som prøver å starte et nytt liv må slite med gjeld de ikke har sjanse til å håndtere.

DEL

Kronikk 

De fleste i Norge har gjeld som man klarer å betjene, men altfor mange har ikke den muligheten. I fjor hadde inkassobransjen tidenes verste tall med over 70 milliarder utstående, fordelt på 7,5 millioner saker.

Det finnes tusenvis av veier til økonomiske problemer og et par veier ut. De fleste kan løses med avbetaling eller tvungen gjeldsordning, bortsett fra straffegjeld. Her finnes det ingen nåde, og ifølge norsk lov skal en slik gjeld kreves i sin helhet. Det er støteprinsippet som ligger til grunn for den rigide loven. (Med støteprinsippet menes at kan få åpnet gjeldsforhandling eller få gjeldsordning dersom det åpenbart vil virke støtende for andre skyldnere eller samfunnet for øvrig.) Dette er en lov som gjør mer skade enn nytte!

Trond Henriksen.

Trond Henriksen.

Et av de største problemene med god tilbakeføring til samfunnet, etter mange års rusmisbruk og kriminalitet, er nettopp gjeld. Det er mange som påfører seg straffegjeld gjennom kriminelle handlinger. Erstatningskrav følger gjerne en dom på mange års fengsel, for mange blir det en dobbeltstraff som varer livet ut.

Bakgrunn:

  • Trond Henriksen forteller på Litteraturhuset mandag kveld om sitt liv med dop, kriminalitet og lange dommer. Om hvordan han fant veien tilbake til samfunnet, og om å reise seg igjen og igjen.
  • Henriksen har vært inn og ut av fengsel siden han var 14 år. Etter flere oppsiktsvekkende ran og en dramatisk episode som involverte kidnapping av en politimann ble Trond utropt til «Norges farligste» kriminelle i 1991.
  • Han møtte tidlig på Fengselsdirektøren i Halden fengsel, Are Høidal. De to har fulgt hverandre, på hver sin side av loven, i over 30 år. Lasse Imrik i Kirkens Bymisjon vil lede samtalen mellom de to.
  • Aktuell med boken «Ingen murer er for høye».



Det er ofte høyere murer ute i samfunnet, enn rundt et fengsel. Når straffen er sonet, eller rusbehandlingen er ferdig, da kommer fortiden og biter deg i ræva. Usannsynlige krav kommer ned i postkassa ukentlig. Betal en halv million innen 14 dager ellers vil kravet øke med renter og andre kostnader. Det syke er at de bruker ti kroner bare i porto på utopiske krav. Resultatet er at postkassa blir et hatobjekt og hverdagen faller i grus.

Er man så heldig å få seg jobb etter livet på gata, kanskje stifte familie og bli en god borger, da starter et lite helvete. Med dagens teknologi snuser staten deg opp;  Jasså, du har fått deg jobb? Da starter vi «payback time»!

Realiteten etter statens trekk i lønna, er omtrent hva man får utbetalt i sosialhjelp. Selv om det er hundrevis av gode grunner til å bli værende i jobben, så skjønner alle at motivasjonen fort kan utebli. For å holde hjulene i gang, så begynner man gjerne å trikse og mikse, kanskje pushe litt her og der eller ta andre dumme valg.

To år senere er vedkommende i ny rusbehandling til flere millioner eller kanskje død av overdose?

Hvis vi skal snakke om støteprinsippet, så er det svært støtende for meg. At vi har en lov som stammer fra jappetiden med slike konsekvenser, burde være til ettertanke?

At vi har en lov som stammer fra jappetiden med slike konsekvenser, burde være til ettertanke?

Problemet er småblinde politikere som ikke ser viktigheten av en helhetlig og verdig rusomsorg. Når man skal tilbake til samfunnet, så må samfunnet gi vedkommende en mulighet. Arbeid er en av de viktigste faktorene for en vellykket tilbakeføring, hvorfor skal da samfunnet ødelegge denne muligheten?

Politikerne må åpne gjeldssanering også for straffegjeld. Her faller støteprinsippet på sin egen urimelighet. En human gjeldsordning burde heller vært en straffeskatt på én til to prosent. Det ville gitt den enkelte en bedre mulighet til å betjene sin gjeld og kunne leve et normalt liv.

Hvis finansminister Siv Jensen trenger litt tall å leke seg med, så gir vi fyren en inntekt på 500.000 kroner. Skattestraff utgjør 10.000 kroner og vanlig skatt utgjør 200.000 kroner. I løpet av ti år har vedkommende betalt 100.000 i gjeld, men over to millioner i skatt til samfunnet.

Trond Henriksen har møtt fengselsdirektør Are Høidal som gjenganger innenfor murene. Dette kan de nå se tilbake på mens de diskuterer kriminalpolitikk.

Trond Henriksen har møtt fengselsdirektør Are Høidal som gjenganger innenfor murene. Dette kan de nå se tilbake på mens de diskuterer kriminalpolitikk.

Hvis den samme fyren faller ut av arbeidslivet og tilbake til et rusmisbruk, vil samfunnet betale millioner i behandlingsplasser, fengsel, kriminalitet og sosiale kostnader. Håper du ser fordelene som ligger i en human gjeldsordning, den vil faktisk gi deg mer å rutte med på statsbudsjettet. Den vil også gi positive utslag på flere statistikker enn bare overdoser.

Jeg er for at mennesker skal sone sin straff, også betale erstatning som idømmes. Det eneste jeg anbefaler, er at man gir folk en mulighet til å gjøre opp for seg. Det er så mange gode grunner til å forandre loven med et ord, fra «skal» til «kan». Det åpner i det minste muligheten for en ordning.

Politikerne bruker milliarder på rusomsorgen, men glemmer ettervernet. Vellykket behandling er ikke hvor mange som farer gjennom systemet i løpet av et år. Det tar tid å stå støtt på bena, så resultatet sees med tiden, hvis ikke gjelda har slukt deg da?

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags