Ventesorg – utmattende, overveldende, intenst

«Det blir viktig å vise all kjærlighet»: – På tross av at det kan være uendelig smertefullt å miste et barn, kan ventesorgen være med på å skape mening, gi håp og en opplevelse av kjærlighet for og mestring av livet her og nå, skriver Stine Torp Løkkeberg og Lilliana Willadsen Del Busso.

«Det blir viktig å vise all kjærlighet»: – På tross av at det kan være uendelig smertefullt å miste et barn, kan ventesorgen være med på å skape mening, gi håp og en opplevelse av kjærlighet for og mestring av livet her og nå, skriver Stine Torp Løkkeberg og Lilliana Willadsen Del Busso. Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

– Vi håper at de som opplever ventesorg kan få stunder hvor livet leves intenst, hvor de opplever nærhet til sine kjære, og at sorgen over tapet som skal komme på denne måten blir mindre tung å bære i det daglige livet.

DEL

Kronikk«Fortsatt er det en god stund igjen å grue seg på. Så utmattende. Så overveldende. Så intenst. Innimellom tenker han at nå klarer jeg ikke mer. Men så fortsetter han. Finner krefter han ikke ante at han hadde». Torgeir er en far som har blitt fortalt at barnet han holder så kjært skal dø (Fra boken Berørt, utgitt av Foreningen for barnepalliasjon).

Siden 2010 har ventesorg vært et vanlig ord i Norge, men som første gang ble introdusert av psykiateren Erich Lindeman i 1944 som «anticipatory grief». Ventesorgen kan gjøre ubeskrivelig vondt, og rommer ofte den dypeste fortvilelse og hjelpeløshet, men kan også gi rom for håp og sterk tilstedeværelse. Noen kan oppleve at de lever sterkt, og at dagene blir fylt med mye kjærlighet for barnet og for livet.

For mange blir samtaler om døden naturlig og ikke tabubelagt. På tross av at det kan være uendelig smertefullt å miste et barn, kan ventesorgen være med på å skape mening, gi håp og en opplevelse av kjærlighet for og mestring av livet her og nå.

Magne Helander, kjent som Englepappa delte åpent og ærlig på Facebook om sitt liv som far til Ylva. Hun døde syv år gammel, og var et de 26 barna som hvert år mister livet sitt til kreft i Norge. I sin bok «Englepappa» fra 2014 skriver han «Du lærte meg at det å leve 100 prosent selv om du vet at du snart skal dø, gir en uant styrke, kanskje er det mer helbredende styrke enn all verdens medisin. Men det å stå 100 prosent ved siden av et menneske som snart skal forlate oss er ikke alltid så enkelt. Når du ikke vet om morgendagen vil komme, er det utrolig viktig å få gjort alt, vise all kjærlighet, akkurat i dag» (sitat fra s. 173 i boken).

Noen kan oppleve at de lever sterkt, og at dagene blir fylt med mye kjærlighet for barnet og for livet.

Som emosjonsforskere er vi opptatt av viktigheten av å være sammen om og snakke om de vanskelige tankene og følelsene, og hvordan dette kan bidra til opplevelsen av mestring i en ventesorg. Ventesorgen kan være kompleks og strekke seg over lang tid, og være belastende både følelsesmessig og kroppslig.  Mange foreldre kan oppleve at det blir vanskelig å opprettholde en normal hverdag, og at sorgen og omsorgsoppgavene kan gå utover venne- og foreldrerelasjonen.

Det er for eksempel ikke uvanlig at foreldre opplever samlivsbrudd og flytter fra hverandre. Ventesorgen i seg selv kan oppleves som ensom, og det kan derfor være viktig å prøve å pleie vennskap og foreldrerelasjonen slik at ensomheten ikke tar overhånd.

Bakgrunn:

  • Verdens kreftdag markeres 4. februar hvert år.
  • Dagen organiseres av Den internasjonale kreftunionen, og formålet er å styrke den globale kampen mot kreft.
  • Forebygging, tidlig behandling og livskvalitet for kreftpasienter er viktige temaer i denne kampen.
  • Kreft er en av de vanligste dødsårsakene globalt. Hvert år dør nesten 9 millioner mennesker av kreft.

Kilde: FN-sambandet

Å møte mennesker som er i ventesorg kan for mange oppleves vanskelig. Foreldre kan oppleve at venner og bekjente unngår dem på gaten, eller ikke tar kontakt, kanskje fordi de ikke vet hva de skal si, eller gjøre. Noen kan også oppleve å bli fortalt «du er heldig når hun ikke døde momentant i en ulykke - du får i hvert fall sagt ‘hadet’». En slik tilnærming er ikke alltid hjelpsom, og kan for noen oppleves som en bagatellisering og manglende forståelse for hvor vanskelig det er å se barnet sitt døende. For de som opplever ventesorg blir ikke ordene viktigst, men at man blir møtt med en åpenhet som gir rom for å snakke om det som er vondt, men også om de gode stundene og livet etterpå. 

Vi håper at de som opplever ventesorg kan få stunder hvor livet leves intenst, hvor de opplever nærhet til sine kjære, og at sorgen over tapet som skal komme på denne måten blir mindre tung å bære i det daglige livet. Alle som bærer på en ventesorg trenger mennesker som gir muligheter for å snakke åpent om tanker og følelser de har i forhold til barnet sitt og det de går igjennom. Først da kan ventesorgen bli verdig, varm og vakker, ikke bare føles smertefull og uutholdelig.  

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags