Kråkerøybrua trenger kjærlighet og grønnfarge for å passe inn i miljøbyen

Av

– Kråkerøybrua er grå, kald og bryter opp de hyggelige omgivelsene vi har langs brygga, skriver Inger-Marie Danevig Thorkildsen, og presenterer grønne vegger av planter som løsning på dette.

DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Fredrikstad er blitt en miljøby med gratis ferge og en nydelig bryggepromenade som både fastboende og turister kan glede seg over. Gangbrua fra sentrum knytter FMV-området til byen på en vakker måte. Kråkerøybrua er grå, kald og bryter opp de hyggelige omgivelsene vi har langs brygga.

Brua er bindeleddet fra sentrum ut til Kråkerøy og Hvaler, og porten man seiler gjennom med båt. Kråkerøybrua er svært synlig i bybildet, og trenger litt kjærlighet for å passe inn i miljøbyen Fredrikstad.

Jeg vil her komme med et forslag for hvordan Kråkerøybrua kan bli grønn. Det jeg tenker, er beplantede vegger på brukarene på begge sider av elva. Slik kan man få en fin, grønn trasé fra Kirkeparken, ned til bryggepromenaden og over på Kråkerøy-siden. Levende vegger, vertikale hager, biowall, det finnes mange navn på dette.

I tillegg til at dette vil være vakkert å se på, har vertikale hager en positiv effekt på forurensning. I mange urbane miljøer er det å lage grønne vegger en måte å bringe naturen inn i byen og gjøre områder mer levende. Det reduserer støy både inne og ute og bedrer luftkvaliteten. En grønn bru vil kunne binde sammen bryggepromenaden, Kirkeparken og det grønt arealet rundt biblioteket, slik at man sammenhengende kan få følelsen av å være i en grønn by.

I min barndom var det offentlige toaletter under Kråkerøybrua på bysiden, de ble etter hvert stengt. Så kom det en sprøyteautomat som det fremdeles står rester av under brua, uten at den er i drift. Dette byrommet virker i dag glemt, men det er et stort potensial som vi burde bruke.

Jeg er utdannet billedkunstner og har de senere år samarbeidet mye med teaterforestillinger, så jeg vet hvordan et rom med få, enkle grep kan bli radikalt endret. Som innbygger i Fredrikstad gleder jeg meg over de dyktige menneskene i parkvesenet som gjør byen så flott til alle årstider. Jeg har leilighet nær til den gamle Kråkerøybrua og passerer dermed svært ofte brua på undersiden og oversiden og håper at parkvesenet kan være med å gjøre denne delen av byen grønnere.

På Kråkerøy-siden av brua har de allerede i dag en grønn vegg hengende ned mot veibanen på oversiden av brua fra private hager. Det er villvin eller eføy. Det viser hvor lite som skal til for å få sten og betong til å fremstå levende og vennlig. Det er selvfølgelig mulig å beplante brukarene med klatreplante, men det finnes i dag også andre måter å lage grønne levende vegger på. Bergen har en slik beplantet utevegg, og et firma som heter Bergknapp AS har visst laget den.

Nå er det helt sikkert folk både i kommunen og andre som er mer kvalifisert enn meg til å undersøkelse hvordan og hvem som kan utføre et slikt oppdrag. Mange har sikkert sett slike vegger på Gardermoen eller i storbyer på kontinentet. Hadde det ikke vært fint med det samme her, og er det ikke et slagord:

«Fredrikstad den lille verdensbyen?»
Tanken er sådd, håper den kan vokse.

Biowall - eksempel på hvordan en grønn bru kan se ut

Biowall - eksempel på hvordan en grønn bru kan se ut Foto:

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags