Seks haner for mye, eller ei – Kråkerøy ungdomsskole viser vei

Erik Skauen kaller skolehage, drivhus og hønsehus ved Kråkerøy ungdomsskole et grønt og levende klasserom, og en kontrast til «passiv innlæring», spill på nettet, sosiale medier og organiserte aktiviteter.

Erik Skauen kaller skolehage, drivhus og hønsehus ved Kråkerøy ungdomsskole et grønt og levende klasserom, og en kontrast til «passiv innlæring», spill på nettet, sosiale medier og organiserte aktiviteter. Foto:

Av

Erik Skauen, MDG, hyller læringsmulighetene Kråkerøy ungdomsskole tilbyr gjennom skolehagen – etter at skolen har blitt kritisert for sitt hønsehold der seks haner må bøte med livet.

DEL

Leserbrev

Kråkerøy ungdomsskole setter «standarden» igjen. De har etablert en fantastisk flott skolehage, med grønnsaker, frukttrær, drivhus og hønsehus. Skolehagen har gitt elevene et nytt uterom og et nytt grønt og levende klasserom. Et klasserom som skaper stort engasjement og ny kunnskap.

Miljøpartiet De Grønne har stor tro på skolehager og derfor har vi programfestet at alle skolebarn i Fredrikstad skal ha tilgang på en skolehage. Dette er en viktig sak for oss, og får vi innflytelse i neste kommunevalgperiode skal vi jobbe knallhardt for å nå dette målet.

Skolehager er genialt fordi hagen innehar mange gode kvaliteter, men også fordi skolehagen er en kontrast til mye av det andre vi omgir oss med. Barn lever, som oss voksne, i et prestasjonssamfunn hvor det meste er målrettede handlinger. Skolehagen kan representere noe annet og kan da være en kontrast til «passiv innlæring», spill på nettet, sosiale medier og organiserte aktiviteter. Dette er også arenaen hvor vi bruker hele kroppen, alle sansene og vi kan oppleve tilhørighet og mestring. En unik arena som kan tilpasses den enkelte skoleelev.

Den kunnskapen mange har om naturen kommer fra tv-programmer, og resultatet kan da bli at elevene kjenner bedre til palmer og løver enn gulrøtter og høner.

Det er også slik at i vår hverdag trenger vi ikke naturen slik vi var avhengig av den tidligere. Vi «vanlige» henter ikke maten i naturen lenger, vi jobber heller ikke med jorda og vi steller ikke for husdyra. Vi drar på Rema. Mye godt har kommet ut av det, men samtidig har vi mistet mye kunnskap på veien og vi har økt vår avstand til naturen.

Samtidig er det kanskje slik at den kunnskapen mange har om naturen kommer fra tv-programmer og resultatet kan da bli at elevene kjenner bedre til palmer og løver enn gulrøtter og høner. Dette kan etablering av skolehager gjøre noe med. Ved å gi elevene tilbud om praksis og undervisning i skolehagen gir vi den en erfarings- og opplevelsesarena der vi kan bygge bru mellom teori og praksis med utgangspunkt i lokale forhold.

Skolehagen vil skape bevissthet og vil i mange tilfeller være en viktig forutsetning for at barn skal forstå sammenhengen mellom maten de spiser og prosessene som skjer i naturen. Mye god innlæring kan gjøres her og mange fag kan bruke skolehagen som læringsarena.

Det er lett å tenke at skolehagen blir et tillegg til den vanlige undervisningen for lærerne, men i realiteten kan den være en av våre beste læringsarenaer, som derfor letter undervisningen. Videre er det er heller ikke vanskelig å bruke læreplanene for å begrunne bruk av tiden. Samtidig er mat og helse og daglig fysisk aktivitet gode begrunnelser.

Og så er det jo sånn at elevene lærer på forskjellige måter og har forskjellige evner. Skolehagen appellerer til ulike sider hos elevene, noe som gjør at flere kan føle mestring i skolehverdagen. For ca. tre år siden begynte vi å legge til rette for etablering av parsellhager i regi av Østfold fylkeskommune og et av argumentene for etablering var at slike hager kan være gode arenaer for integrering. Det samme argumentet kan benyttes ved etablering av skolehager. Fordi mange av våre skoler har mange elever med utenlandsk bakgrunn, og i skolehagen kan elevene møtes på lik linje og utveksle kunnskap på bakgrunn av sine tidligere erfaringer.

Tilbake til fantastiske Kråkerøy ungdomsskole; hvordan klarte de dette? Den viktigste suksessfaktoren var nok at de har en ildsjel blant de ansatte – Benedikte Løkhaug. Hun er en lærer som er interessert, energisk og målrettet. Og så har hun en sjef, Tore André Johansen, som er god på å gi de ansatte muligheten til å utvikle seg selv og skolen. De har også spilt på lag med lokalmiljøet. Både lokale bønder og lokalsamfunnsutvalget har bidratt godt.

Resultatet er at elevene har fått et grønt klasserom som skaper engasjement og gode verdier. De har også fått et levende sted å oppholde seg i friminuttene som gir glede og kreativitet og er mer enn den typiske asfalterte gårdsplassen. Samtidig som nærområdet har fått et trivelig sted å besøke på hverdagsturen eller i helgene.

Barneskolene har også fått tilbud om å besøke hagen og i den sammenheng har flere klasser på Rød barneskole jevnlig kontakt med skolehagen og ungdomsskoleelevene. Da lærer barneskolebarna blant annet å sette, og ta opp poteter og deretter lage potetretter fra innhøstingen. Dette er et samspill mellom barneskolebarna og ungdomsskoleelevene, hvor de små lærer fra de store. Det må jo være trivelig! Og når de jobber med jorda, får elevene kunnskap om noe levende, konkret og ekte. Dette gir virkelig mye god læring.

Vi i De Grønne ønsker å hjelpe til å få etablert slike lærings- og opplevelsesoaser. Et sted for variasjon og avkobling fra den vanlige skolehverdagen. Hvor det skapes annen og nyttig kunnskap. Men skal vi klare det, må ildsjelene på den enkelte skole få gode rammer og jobbe under, og det må legges til rette for kursing og kompetanseheving der det er nødvendig. Det må også etableres egnede arealer på den enkelte skole. Selve skolehagen bør ikke kreve store investeringer for å starte opp. Et lite hjørne med dyrkingsjord, noen frø og skolen er i gang. Så kan hagen utvikles etter hvert, men både drivhus, hønsehus, kompost, frukttrær og mye, mye mer.

Her i Fredrikstad har vi en fantastisk mulighet for etablering av skolehager, som gir aktivitet som bør ha en viktig plass i fremtidens undervisning. Skolehager i Fredrikstad gir ikke elevene kun lærdom om å høste grønnsaker og frukt, men viktige erfaringer, kunnskap og gode minner.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags