Kort innpå fra en mamma, kone, datter, lærer og tillitsvalgt i koronamodus

Selv uten korona og unntakstilstand er hverdagen fullt belagt for Thea Lerfald-Hansen: 100 prosent mamma, 28 prosent lærer, 37 prosent student og 35 prosent tillitsvalgt.

Selv uten korona og unntakstilstand er hverdagen fullt belagt for Thea Lerfald-Hansen: 100 prosent mamma, 28 prosent lærer, 37 prosent student og 35 prosent tillitsvalgt. Foto:

Av

Thea Lerfald-Hansen beroliger selv om hverdagen er presset: – Hvordan vi klarer å finne styrke og motivasjon til å legge om rutiner for å prøve å skape en best mulig opplæring for Norges fremtidige ressurs – barn og unge, er noe jeg blir ydmyk av.

DEL

Leserbrev

Klokken 06.00 ringer vekkeklokka, men jeg har vært våken en time allerede. Dattera på to år elsker livet og ikke minst morgenen. Hun håper å smitte sin egen iver over på meg, som forsøker å møte henne på det, samtidig som jeg kjenner at nattesøvnen kunne ha vært bedre.

Tankene flyr i løpet av de mørke nattetimer; hvor lenge skal vi være hjemme? Hvordan skal jeg klare å være 100 prosent mamma, 28 prosent lærer, 37 prosent student og 35 prosent tillitsvalgt for 125 medlemmer ved Glemmen videregående skole? Å kun være 28 prosent lærer virker latterlig enkelt sammenlignet med mine kolleger som skal planlegge og utføre 100 prosent digital undervisning. Men jobben som tillitsvalgt kompenserer på den fronten. Har vi noen opplevd lignende? Nei. Dermed har vi ingen klare prosedyrer å støtte oss på. Veien blir til mens vi går og vi må vise raushet i prosessen.

Dersom noen er bekymret for elevenes læring – vi gjør så godt vi kan ut fra de forutsetningene vi har, og om jeg må si det selv – de er ganske så gode!

Men, hva da når mannen også er lærer? Og tillitsvalgt? Og når undervisningstimene våre overlapper hverandre? Da leker livet. Dette, samtidig som vi begge skal være til stede for ungene våre og følge opp foreldre (digitalt, vel å merke). Da merker vi trykket i heimen samtidig som vi opplever økt bekymring fra medlemmer av fagforeningen som lurer på tilsvarende; hvordan kan vi klare å få til dette? Noen er aleneforsørgere. Andre har partnere i helsevesenet eller i andre yrker som krever at de møter på jobb. Heldigvis kan vi få svar fra noen oppover i systemet.

Det gir rom og mulighet til at jeg, og mannen min, kan drive undervisning for elevene våre – gjerne med en unge eller to tittende inn i PC-skjermen, og som til stadighet lurer på hvem de ulike ansiktene er. Dette samtidig som jeg skal forsøke å få til et læringsutbytte med yrkesfaggutta om temaet lyrikk.

Så nattesøvnen blir så som så. Allikevel er vi såpass heldige at vi ikke trenger å bekymre oss for at vi ikke skal få lønn. Andre i bekjentskapskretsen føler derimot på det, og jeg føler med dem.

Hell i uhell – dette er likt for hele Norge. Vi er alle i en unntakstilstand der standarden må senkes noe, samtidig som innsatsviljen vår stiger. Hvordan vi klarer å finne styrke og motivasjon til å legge om rutiner for å prøve å skape en best mulig opplæring for Norges fremtidige ressurs – barn og unge, er noe jeg blir ydmyk av.

Trolig må vi regne med noen uheldige kameravinkler og tekniske utfordringer i den kommende tiden der vi driver digital undervisning (med og uten video), men om ikke annet, så er dette noe vi kommer til å huske og det er med på å forme oss – i hvert fall meg – som lærere og medmenneske.

Så, dersom noen er bekymret for elevenes læring – vi gjør så godt vi kan ut fra de forutsetningene vi har, og om jeg må si det selv – de er ganske så gode!


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags