Norge og korrupsjon: Det er et stykke igjen å gå

– Korrupsjon og smøring er gift som lammer de gode kreftene som holder samfunnet sammen, skriver Sandvik i dette innlegget.

– Korrupsjon og smøring er gift som lammer de gode kreftene som holder samfunnet sammen, skriver Sandvik i dette innlegget. Foto:

Av

Jan Sandvik refererer til både egne erfaringer og internasjonale målinger når han slår fast at Norge ikke er blant de aller beste når det gjelder å hindre korrupsjon.

DEL

Leserbrev

Jeg har alltid sett for meg at vi i Norge er besjelet av en rettferdighetsans som blant annet setter bom for korrupsjon. Som mangeårig tillitsvalgt, også med til dels avgjørende innspill i forhold til tilsettinger, ble jeg dessverre ofte utsatt for innspill der forhold til bekjentskaper, famlier o.a var ment å skulle kunne ha avgjørende betydning for å tilsette i offentlige stillinger. Min samvittighet forbød meg å foreta omgåelser av regel-/og lovverk for å tekkes enkeltinteresser.

Er Norge korrupt? Spørsmålet reises fordi en ser at saker for eksempel i offentligheten ofte er avgjort eller avgjøres på «bakrommene» før saken blir kjent eller kommer til de avgjørende fora. Jeg har derfor i mange år hevdet at Norge må være et av de mest korrupte landene i verden som har liten eller ingen korrupsjon.

En kjenning av meg fortalte forleden at et FN-organ hadde «nominert» Norge til en meget nedslående plass på korrupsjonsstatistikken for verdens land og folk. For å få verifisert det min kjenning fortalte meg, foretok jeg et søk på nettet og spurte: «Er Norge korrupt?»

Korrupsjonen ødelegger konkurransen i næringslivet, gjør varene dyrere og svekker den politiske og rettslige rettferdigheten.

Transparency International, organisasjonen som leder arbeidet med å bekjempe korrupsjon i offentlige virksomheter, hadde i 2018 en statistikk som viser graden av korrupsjon i 180 av verdens land. På en skala fra 0 til 100, hvor 0 tilsvarer en meget høy grad av korrupsjon og 100 viser et «renhårig» land, havnet Norge på en 7.-plass i den enden som viser de landene med minst korrupsjon. Danmark var på denne statistikken landet med minst korrupsjon. Men selv Danmark nådde ikke opp til 90 poeng på statistikkskalaen. Norge lå etter New Zealand, Singapore, Sveits, Sverige og Finland som alle lå på en poengskala rundt 85 før Norge kom litt etter.

Dagbladet hadde 30. januar i år en artikkel om korrupsjonnen i Norge og verden. Jeg siterer fra Dagbladet en liten del av denne artikkelen, sitat : «Norge skinner ikke av uskyld på lista over korrupte land. Korrupsjon og smøring er gift som lammer de gode kreftene som holder samfunnet sammen. Den svekker tilliten menneskene imellom og angriper folkets forhold til myndighetene og de offentlige institusjonene. Korrupsjonen ødelegger konkurransen i næringslivet, gjør varene dyrere og svekker den politiske og rettslige rettferdigheten. Den er som skjeggkreet: Har du fått uvesenet inn i huset så synker verdien, og det er krevende å utrydde krypet.» Sitat slutt.

I mai 2019 ble Korrupsjonsindeksen justert av Transparency International Norge. Årets indeks toppes av New Zealand etterfulgt av Danmark, og med Norge, Finland og Sveits på en delt tredjeplass (85 poeng). Både Sverige og Finland? har falt fire poeng siden i fjor. Dette forteller meg at deler av offentlig sektor i Norge sliter med korrupsjon. Så selv om Norge har bedret seg fra fjorårets indeks, så er det et stykke igjen å gå.

Så min kjenning hadde nok ikke Transparency Internationals korrupsjonsindeks i tankene da han fortalte meg at Norge lå meget dårlig an i korrupsjonshenseende.

Men, så kan man spørre seg om forhold i vår lille andedam her i Østfold, bidrar til å forhindre ytterligere stigning på korrupsjonsindeksen, jfr. artikkelen i FB for onsdag 18. desember 20019, som er skrevet av Roar Julsen og Kjell Bjørndal. Disse to, åpenbart rettskafne menn, har også i tidligere avisartikler satt fingrene på «betente» saker i «den lille verdensbyen», saker som for meningmann har fortonet seg som mer en betente!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags