En god ordning å gi kongen «gjenvalg» hvert 4. år

Folkelig monark: Kong Olav  på plass i Hankøsundet for å delta i Hankøs tradisjonelle Pokalseilas og europamesterskapet i seiling i 1988. Her er han ombord i seilbåten «Norna XII».

Folkelig monark: Kong Olav på plass i Hankøsundet for å delta i Hankøs tradisjonelle Pokalseilas og europamesterskapet i seiling i 1988. Her er han ombord i seilbåten «Norna XII». Foto:

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

Svein Roald Hansen ser ingen prinsippielle grunner for å beholde kongedømmet. Men beholder det gjerne fordi det har fungert godt siden 1905 og fordi det kan avskaffes om det ikke lenger er tilfelle.

DEL

Leserbrev 

De prinsipielle republikanerne blant oss etterlyste det prinsipielle forsvar for monarkiet i debatten om grunnlovsforslaget om å endre statsform. De fikk selvsagt ikke noe svar, for det finnes ikke et prinsipielt forsvar for monarkiet. Det finnes bare en historisk grunn til at Norge fortsatt holder seg med en kongefamilie.

Vi valgte det i 1905, trolig fordi det var den statsformen man kjente best på den tiden. Siden har den tjent oss godt, synes det å være allmenn enighet om. I den viktigste prøven, 1940, valgte Kong Haakon rett. Siden har hans arvinger evnet å tilpasse sin kongegjerning til samfunnsutviklingen, i et land hvor vi alle er blitt på fornavn med statsministeren.

Norge var et kongedømme da vi var under Danmark frem til 1814 og under Sverige, frem til 1905. Under den siste unionstiden evnet Stortinget å tilrane seg mer og mer makt. Parlamentarismen ble innført. Kongen kunne ikke lenger regjere etter eget forgodtbefinnende Han måtte og ta hensyn til den folkevalgte makten i Stortinget. Siden har utviklingen entydig gått i retning av mindre og mindre mak til kongens og mer og mer til storting og regjering.

Det fortelles riktignok at Kongs Olav først sa nei, da regjeringen Nordli kom med sitt lovforslag om å påby bruk biltelte, fordi han mente det gikk den individuelle frihet for nær. Etter litt overtalelse skal han ha signert lovforslaget i et senere statsråd, men gitt klar beskjed om at han ikke hadde tenkt å følge den loven. Men skulle Kong Harald blande seg inn i regjeringens arbeid på en slik måte, ville vi nok fort sette slutten på monarkiet. Om enn til Høyre-ungdommens bestyrtelse.

Mon tro hvordan denne utviklingen hadde blitt, om vi i 1905 hadde valgt annerledes? Ville vi da penset inn på en utvikling hvor en president hadde blitt den viktigste maktposisjon, slik det er i USA og Frankrike? Hvordan ville da Stortingets rolle og makt utviklet seg?

Kanskje ville vi i dag hatt en president som var det politiske tyngdepunktet i landet og et storting med tilsvarende mindre makt? Neppe en styrke for demokratiet. Verken Senatet eller Kongressen i USA var inne på tanken om å stille president Bush til parlamentarisk ansvar for invasjonen i Irak, når det ble avklart at den skjedde på falske premisser.

Det som våre konger har evnet, er å være et statsoverhode som har inngitt respekt og autoritet. Fordi de har evnet å kombinere den opphøyethet som ligger i rollen med en nærhet til folket.

Eller, om utviklingen hadde gått sin gang som den gjorde, ville vi hatt et folkevalgt statsoverhode uten reell makt. Hvem ville søkt et slikt embete, og ikledd seg den smule pomp og pakt (blant annet bil og sjåfør) som alltid ville fulgt med? Jeg kan tenke på noen kandidater, men de ville i hvert fall ikke jeg stemt på.

Det som våre konger har evnet, er å være et statsoverhode som har inngitt respekt og autoritet. Fordi de har evnet å kombinere den opphøyethet som ligger i rollen med en nærhet til folket. Kong Olav på trikken som vil betale som alle andre. Kong Haralds tårer i Domkirken etter 22. juli og slitte anorakk på besøk om stormrammede landsmenn. Alt dette gir en autoritet som kan være viktig i situasjoner og utvikling.

Vil en folkevalgt person til et embete uten reell makt evnet å tilegne seg denne autoriteten? Kanskje. Men det ville være mer avhengig av person enn embete, er jeg redd.

Kanskje vil vi en gang stå i den situasjonen at vi ikke har et valg. Fordi «genene» svikter tilpasningsevnen i en senere generasjon. Eller fordi det kommer en ung mann eller kvinne som sier nei, takk, denne byrden vil jeg ikke bære.

Men inntil videre, mener jeg vårt demokratiske samfunn tåler prinsippløsheten som ligger i å videreføre det historiske valget som ble gjort i 1905, uten at vi tar skade på vår demokratiske sjel. Med avstemming om styreformen hvert fjerde år, kan man jo kanskje se det slik at kongen får gjenvalg for fire år av gangen.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags