Råde Sp: Tre milliarder i gjeld er ikke en attraktiv medgift

Gruppeleder Ruth Iren Grimstad i Råde Senterparti ser kommunereformen som en skrivebordsreform lagd med verdensbildet til en høyremann fra Østlandet.

Gruppeleder Ruth Iren Grimstad i Råde Senterparti ser kommunereformen som en skrivebordsreform lagd med verdensbildet til en høyremann fra Østlandet.

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

Reform til et kaldere Råde, er Ruth Iren Grimstads karakteristikk av kommunereformen.

DEL

LeserbrevBestill FB+ i 8 uker for kun 99,- og få tilgang til alt digitalt innhold!

Javisst sier vi nei - til noe vi vet vil gjøre landet vårt kaldere og mer upersonlig. Færre folkevalgte, lengre bort til tjenestene, sentralisering og byråkratisering.

I disse dager utreder Råde kommune om vi skal slå oss sammen med Fredrikstad og Hvaler, eller Sarpsborg og Rakkestad.  Helt i Sanners ånd, vil vi da enten bli en by på ca 90.000 innbyggere eller på ca. 70.000.  Men hvilket rasjonelt argument har man for at Råde vil få det bedre i en bykommune?

Hvilken forskning, innbyggerundersøkelse, rapport eller eksempel har man på at større enheter gir bedre tjenester for folk? At en distriktskommune tjener på å slå seg sammen med en bykommune? Vi har mange eksempler på at taperen over tid blir distriktskommunen. Og når vi vet at Fredrikstad har tre milliarder i gjeld, er ikke medgiften akkurat attraktiv.

Usakligheter. Vi som er skeptiske og uenige i idégrunnlaget og verdisynet til regjeringens kommunereform, blir ofte møtt med et mantra av usaklige argumenter istedenfor at våre argumenter blir møtt med argumenter: «Det er ikke interessant å diskutere med dem som allerede har bestemt seg», «vi kan jo ikke være imot alt, slik som Senterpartiet er»,  «Motstanden mot kommunereformen er stort sett følelsesstyrt»  «Vi vil bygge robuste kommuner for framtida, dere er bakstreverske».

Dette er noen av de usakligheter vi har blitt møtt med de seneste månedene. Ikke en av disse argumentene holder mål, men viser tvert imot en forutinntatt og nedlatende holdning uten kunnskapsbasert argumentasjon. 

Da ville den klare og viktige stemmen til Sp forsvinne.

Råde som by. Senterpartiet kjemper for et verdisyn som reelt styrker lokaldemokratiet, ikke ved å sentralisere og kalle det «styrking av lokaldemokratiet», men ved å la lokalsamfunn ha påvirkning over sin egen hverdag. I dag har Råde et fullt kommunestyre som bestemmer i saker som omhandler Råde. Vi har rimelig kontroll over egen utvikling og økonomi. Folk i Råde har stemt på sine partier og favoritter, og kommunestyret er satt sammen av folk som bor her og kjenner bygda på pulsen. 

Hvor mange fra Råde er det sannsynlig vil få sitte i et bystyre i Fredrikstad?  Hvis vi ser på representasjonen fra tidligere Onsøy kommune, som var en kommune med ca 13.000 innbyggere og et fullt kommunestyre, er det i dag fem-seks stykker representert i bystyret.

Jeg kan forstå at Råde Ap søker makt og er mer positive til en sammenslåing med Fredrikstad, for nå har de ikke så mye påvirkning i Råde.

Vi i Råde kan ikke regne med å få noen flere folkevalgte enn det i en ny storkommune.  I Råde ville det kanskje si at tre fra Høyre, en fra Ap og en fra Frp kom inn i bystyret.  Da ville den klare og viktige stemmen til Sp forsvinne. Råde KrF, V, MdG ville mer eller mindre bli radert i en sammenslåing. 

Høyre. Et annet aspekt er at Råde Høyre står sterkt med den populære René Rafshol i spissen som ordfører og flertall i kommunestyret sammen med Frp og V. De kan i prinsippet få igjennom hva de vil. I et Ap-styrt Fredrikstad vil Høyre få mye mindre makt og påvirkning. Jeg kan forstå at Råde Ap søker makt og er mer positive til en sammenslåing med Fredrikstad, for nå har de ikke så mye påvirkning i Råde.

Råde Høyre har også vært stille skeptiske til at Råde ikke lengre skal være egen kommune. Men jeg er usikker på hvor lenge de kan holde stand mot viljen og prestisjeprosjektet til moderpartiet. Nå som René Rafshol har blitt leder for Østfold Høyre og Hilde Gravnås, gruppeleder, er partiets kvinnepolitiske talsperson, vil presset på dem øke betydelig på å gjennomføre Sanners reform også med Råde kommune.

Frp. I forhold til sentraliseringsreformen har Råde Senterparti alltid holdt stø kurs, vi har satt oss ivrig inn i forskning, innbyggerundersøkelser, rapporter og erfaringer fra andre land. Vi har troverdighet og langsiktighet når det gjelder nærhet og lokaldemokrati.

I valgkampen, to uker før valget, sto Råde FrpP fram og sa at de ville beholde Råde som egen kommune. Jeg følger tett med valgløftene fra Frp, og håper ikke at min mistanke om at det var bare valgflesk slår til.  Definisjonen på populisme er å snu kappen etter vinden. Hvis et løfte bare er gitt fordi man vil vinne velgere, holder det ikke når «stormene» kommer og løftet blir prøvd. Isåfall utfordrer jeg Råde Frp til å kommunisere tydelig hva de har til hensikt å gjøre.

Nærhet. Hva betyr det at vi ønsker nærhet til tjenestene? Det betyr for eksempel at din gamle mor skal få bo på et sykehjem der hun kjenner folk og folk kjenner henne. Hvis Råde blir en del av en by, vil koordineringen av sykehjemsplasser skje sentralt, og mor vil kunne havne på et sykehjem i Fredrikstad der hennes levde historie i bygda ikke er verken kjent eller satt pris på.  Livskvalitet handler faktisk om nærhet. 

Nærhet til beslutningene gjør at flere orker å engasjere seg i saker som gjelder bygda. At det du sier faktisk blir hørt og tatt hensyn til. At det er mulig å nå gjennom med stemmen sin. Nå skjer en sentralisering på alle plan i samfunnet, og jeg kan garantere at du vil møte flere telefonsvarere og kølapper.

Større enheter gir mer robuste fagmiljøer og kan generere sterkere økonomi, er argumentene som brukes når man legger ned de lokale lensmannskontorene, skattekontorene, fagteamene, lokalsykehusene, slår ut de mindre melkebøndene i distriktene, legger ned småkommunene osv.

Til og med skolene skal bli bedre i større kommuner, sa Sanner. Da ble det vanskelig å forklare at de som scoret høyest på både nasjonale prøver og trivselsundersøkelser var småkommunefylket Sogn og Fjordane. Faktisk er det slik at de som er mest fornøyde med kommunens tjenester, er de som bor i små kommuner.

Engasjement.  Det Norge vi setter så stor pris på, vil se annerledes ut uten de livskraftige cellene som de små og mellomstore distriktskommunene er. De er med på å gjøre Norge variert og levende, og de holder innbyggerne våre engasjerte og involverte.

I Danmark etter kommunereformen, viser undersøkelser at det er vesentlig mindre lokalt engasjement,og færre i distriktene som engasjerer seg politisk. Hvis jeg kjører gjennom de nordlige distriktene i Sverige, vil jeg se konsekvensene av Sveriges dårlige distriktspolitikk. De har gjennom mange tiår utarmet distriktene og satset på byene. Slik vil vi ikke ha det her!

By og land må gå hand i hand i et land som Norge med fjell, fjorder, daler og øyer. Dessverre er hele kommunereformen en skrivebordsreform lagd med verdensbildet til en høyremann fra Østlandet som ønsker å forandre Norgeskartet. Det er ingen bombe at det er et opprør rundt i landet mot det hardkjøret vi utsettes for i kommune-Norge. 

Fylkesmennene er ikke folkevalgte og kan ikke sette seg over kommunestyrene i Norge og diktere dem. Vi er heldigvis et demokrati, og mitt håp er at akkurat det skal styrkes i våre flotte lokalsamfunn!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags