Robuste kommuner: Vanskelig, men viktig veivalg for fylkesmannen

«Skiltet må bort»: Paul Henriksen skriver at fylkesmannen har et vanskelig spørsmål å ta stilling til når det skal avgjøres om Hvaler er tilstrekkelig robust til å stå alene. Selv er han ikke i tvil. Hvaler bør bli en del av Fredrikstad.

«Skiltet må bort»: Paul Henriksen skriver at fylkesmannen har et vanskelig spørsmål å ta stilling til når det skal avgjøres om Hvaler er tilstrekkelig robust til å stå alene. Selv er han ikke i tvil. Hvaler bør bli en del av Fredrikstad. Foto:

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

Fylkesmannen i realiteten ikke noe annet valg enn å si «ja» til å innlemme Hvaler i Fredrikstad kommune, konkluderer Paul Henriksen.

DEL

Leserbrev 

I lørdagens «Brev fra bladet» i FB tar politisk kommentator Øivind Lågbu en gjennomgang av situasjonen etter at kommunestyrene i henholdsvis Råde, Hvaler, Fredrikstad og Sarpsborg har fattet vedtak i forhold til fremtidig kommunestruktur. Det som er spenningsmomentet nå er hvilken konklusjon fylkesmannen vil komme med overfor departementet etter 1. oktober.  I likhet med Lågbu, er heller ikke jeg overrasket om fylkesmannen vil overprøve de «anbefalinger» flertallet i Råde og Hvaler har kommet med.

Å anbefale en løsning i strid med et stort flertall, som tilfellet er på Hvaler, der seks representanter stemte for sammenslutning med Fredrikstad  (H og SV) og 15 sa nei (Ap, Frp, Sp, MDG), er selvsagt utfordrende. En positiv anbefaling om sammenslåing vil ganske sikkert føre til en rekke negative reaksjoner. Raskt vil vi få høre ord som «arroganse», «til sidesetting av lokalt selvstyre», «statlig maktmisbruk» osv.

Når anbefalingen likevel bør gå i retning av en kommunesammenslutning i Nedre-Glommaregionen, er det ut fra de vurderinger og konklusjoner som vil måtte komme på de forhold kommunene nå skal prøves på; demografisk utvikling, evnen til å bygge kompetanse, evnen til å følge opp befolkningsgrupper med spesielle behov og evnen til næringsmessig utvikling. Dette ikke kun i et kortsiktig perspektiv fram til neste valg, men i et perspektiv der horisonten er flere tiår fram i tid.

Plassen vil ikke gi muligheter for å gå inn på alle ovennevnte forhold, men la oss se på noen av forholdene som tilsier at Hvaler bør bli en del av Fredrikstad kommune tross negativ innstilling fra kommunestyret.

1. Demografi eller befolkningsmessig utvikling. Det er en vel kjent sak at Hvaler har en langt større andel 67+ i befolkningen enn landsgjennomsnittet. I tillegg til den generelle eldre-veksten kommune-Norge opplever, får Hvaler en større andel eldre nytilflyttede enn hva tilfellet er i sammenlignbare kommuner.

 Som tredje forhold har vi en stor andel eldre hyttegjester, personer som i økende grad vil kreve sin andel av tjenestene fra helse- og omsorgsapparatet. I sum vil denne utviklingen i økende grad legge et stort press på kommunens økonomi og kreve en annen organisering og driftsform enn den vi ser i dag.

2. Kommuneøkonomi. I følge vedtatt økonomiplan må Hvaler kommune tilføres midler i størrelsesorden 20 millioner fram til 2020 om tjenestetilbudet skal kunne opprettholdes. Så langt har imidlertid ingen av partiene som stemte for å videreføre dagens kommunestruktur gitt kvalifiserte svar på hvordan dette skal skje selv om eiendomsskatt, nå som tidligere, er det eneste alternativet for inndekning. I kommunestyrets møte i juni, fikk vi i stedet servert luftige argumenter av typen:

■ «Hvaler ligger i dag høyt på kommunebarometeret, ja langt høyere enn Fredrikstad. Dette er et klart bevis på de gode tjenestene Hvaler har».

■ «Bare vent til vi får regjeringsskifte, da vil det komme friske midler til kommunene.»

■ «Vi har hatt økonomiske utfordringer også tidligere, blant annet som registrert i Robek-registeret, og klart oss igjennom. Det vil nok også gå bra denne gangen».

■ «Vi får finne oss i å gå ned i standard på noen tjenester, men komme tilbake til dette».

Det dette forteller, er at enten har ikke politikerne tenkt gjennom alvoret i situasjonen kommunen vil står foran, eller så er ikke motet stort nok til å fortelle befolkningen hvordan situasjonen vil utvikle seg.

3. Kompetanse og sårbarhet. I tillegg til utfordringen knyttet til økonomi, er spørsmålet om evnen til å bygge kompetanse og kompetansemiljøer det som virkelig tilsier en positiv innstilling til departementet fra fylkesmannen i Østfold. Når det her er snakk om kompetanse og kompetansemiljøer, er ikke det først og fremst knyttet til primærtjenestene skole, barnehage og helse- og omsorg, men til den kompetansen som skal og må være tilstede i sentraladministrasjonen om kommunens skal fremstå som robust. La meg ta noen utvalgte eksempler på at så ikke er tilfelle i Hvaler kommune pr i dag:

■ På et viktig område som havneforvaltning, er det kun en person som skal ta hånd om en hel rekke områder knyttet til avtalemessige forhold, båtplasser, vedlikeholdsprosjekter, samfunnsmessig utvikling av havnene osv. Det hjelper lite at saksbehandler er en dyktig person all den stund vedkommende ikke har et faglig miljø å støtte seg til.

■ Situasjon over forsterkes ytterligere ved at det faglige miljøet i plan- og bygningsavdelingen er sterkt svekket gjennom flere oppsigelser det siste året. I tillegg har en dyktig næringsrådgiver sagt opp og forlatt kommunen etter snaue to år. Går vi ett år tilbake i tid, forlot også en relativt nytilsatt kommunalsjef med ansvar for blant annet tekniske områder samt næring og kultur kommunen.

Når jeg beskriver dette så vidt i detalj, er det for å vise en til dels dramatisk situasjon med et bakteppe der årsakene nok er flere. Det som imidlertid først og fremst er viktig i denne sammenheng, er at dette er en utvikling vi har sett gjennom flere år der en rekke yngre og meget dyktige medarbeidere har forlatt kommunen og gått til private konsulentfirmaer eller til andre offentlige stillinger med et bredt faglig miljø. Tilbake sitter frustrerte ledere som innser at tjenesteproduksjonen på sentrale områder er svekket; planarbeid utsettes, prosesser nullstilles eller reverseres.

Dette vil for eksempel kunne ramme rullering av kommuneplanens arealdel, arbeidet med ny kulturminneplan og flere reguleringsplaner. På et uttalt satsningsområde som næring og kultur er vi tilbake til en situasjon som kun kan karakteriseres som å «holde hjulene i gang». At det vanskelig kan bygges kompetansemiljøer og drives utviklingsarbeid i en slik situasjon, er åpenbart. Det er alt annet enn en robust og dynamisk kommune som fremstår i dette bildet.

Fylkesmannen står overfor vanskelige avveininger når han i høst skal fremme sin innstilling til departementet. Jeg er imidlertid av den klare oppfatning at skal tjenestenivået for befolkningen på Hvaler sikres, og kommunen bli en mer aktiv og integrert deltager i utviklingen av regionen enn tilfellet er i dag, har fylkesmannen i realiteten ikke noe annet valg enn å si «ja».  Vi kan gjerne beklage dette, men de utredninger som lå til grunn for kommunestyrets behandling og eksempler som er referert ovenfor, viser med all mulig tydelighet at Hvaler ikke har den robusthet og bærekraft som fremtidens samfunnsutvikling avkrever. Fylkesmannens konklusjon må følgelig bli der etter.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags