Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Et søk på Google etter «velferdsprofitører» gir over 15.000 treff – så mange har ment mye om de som søker profitt i utføringen av oppgaver det offentlige trenger hjelp til. Ett av hovedargumentene fra venstresiden er at alle skattepengene skal gå til utførelse av selve tjenesten og ikke gi overskudd til dem som leverer tjenestene kommunen trenger hjelp til å løse.
Når aktører innen rus, helse, omsorg og utdanning tjener penger, så betraktes det av noen sentrale myndighetspersoner som noe kriminelt, hvor det å tjene penger på lovlig virksomhet skal etterforskes av Økokrim.
Det å tjene penger på å levere tjenester til kommuner er ikke noe nytt, de som bygger og vedlikeholder veier, kommunale bygninger, gjør renhold osv. har tjent penger lenge. Å ha som mål å tjene penger på å levere en tjeneste, er egentlig en god ting. Ønsket om å levere en tjeneste mer effektivt, med høyere kvalitet, eller på nye innovative måter, er drivende for all utvikling. Uten ønsket om mer effektivitet, å levere tjenester på nye måter, eller med høyere kvalitet, hadde vi ikke hatt konkurranse. Uten ønske om profitt ville vi ikke hatt noen utvikling, vårt samfunn ville stått stille.
Gjennom konkurranse og ønsket om å levere mer effektive tjenester oppnår vi en innovasjonsbasert utvikling. Hvis det er konkurranse om å levere tjenester under like forutsetninger, bør kjøperen av tjenestene kjøpe fra den leverandøren som leverer tjenestene med høyest kvalitet, som gir den beste opplevelsen, eller leverer den beste opplevelsen til brukeren.
Hvis en leverandør ikke er like god som en annen, må denne utvikle seg hvis ikke den vil gå konkurs.
Hvis en leverandør ikke er like god som en annen, må denne utvikle seg hvis ikke den vil gå konkurs. Kommunene bør kjøpe tjenester av dem som kan levere den beste kvaliteten, den beste løsningen, den beste opplevelsen uavhengig om det er en kommunal leverandør eller en privat. Hvis en virksomhet ikke innoverer, eller kontinuerlig videreutvikler sine tjenester slik at disse er de beste eller kan konkurrere med de beste, bør virksomheten kanskje legges ned og gjøre noe annet?
Ville vi fått bedre pleie og omsorg, bedre skoler og utdanning om det hadde vært større fokus på profitt, hva om kommunene hadde ønsket profitt og innovasjon velkommen?
Hva om de som kjøper tjenestene hadde vært gode og kompetente innkjøpere, hva om kommunene som kjøper tjenester hadde fokusert på objektive krav til kvalitet og hvordan tjenestene leveres uavhengig av om tjenestene leveres av noen som har profitt formål. Fokuset må være kvaliteten på de kommunale oppgavene og tjenestene, kommunen bør bruke tid på å følge opp leverandørene med klare krav til kvalitet og de ytelsene som skal leveres – noe kommunen bør gjøre uansett. Dette er den eneste måten kommunen kan sikre at skattepengene brukes riktig, og at skattepengene brukes til det de er tenkt til.
Det kan ikke være slik at fordi noen driver en tjeneste med profitt, så brukes skattepengene feil? Kanskje det å bruke leverandører som har profitt som mål er riktig bruk av skattepengene?
Det er ikke noe mål i seg selv å la private gjøre jobben – målet er å sikre best mulig tjenester til innbyggerne og best mulig bruk av skattepengene. Kan jobben gjøres bedre og billigere av det offentlige, vil ingenting være bedre enn det.