Kommunens plikt i saker om mobbing i skolen

– Det er liten tvil om at kommune, skole og rektor er pålagt en betydelig plikt til sette inn løsningsrettede tiltak for å sikre elevene et trygt og godt skolemiljø, heter det i innlegget. Illustrasjonsfoto: Colourbox

– Det er liten tvil om at kommune, skole og rektor er pålagt en betydelig plikt til sette inn løsningsrettede tiltak for å sikre elevene et trygt og godt skolemiljø, heter det i innlegget. Illustrasjonsfoto: Colourbox Foto:

Av

Per Christian Olsen er alvorlig bekymret over svikt i systemene og det faglige arbeidet i mobbesakene som Fredriksstad Blad nylig omtalte.

DEL

Leserbrev

I Fredriksstad Blad 31. mars presenterte avisen en sak om mobbing ved en skole i kommunen. Til sammen åtte foreldre la frem sine samstemte erfaringer med at det ikke var satt inn tilstrekkelige tiltak til hjelp for elevene. Det ble også referert til at overordnet myndighet – Utdanningsdirektoratet – hadde gitt medhold i dette.

Den 7. april kommenterte lederen i Oppvekstutvalget, Victor Kristiansen situasjonen i et leserinnlegg med tittelen «Nulltoleranse mot mobbing». Her skriver han blant annet at «Rektor har ansvar for å lage en plan og sette inn tiltak, en aktivitetsplikt, men ikke en løsningsplikt.»

Dette utsagnet gir grunn til en nærmere kommentar.

Opplæringsloven kapittel 9 A omhandler i § 9 A-4 skolens aktivitetsplikt. Der står det blant annet «Skolen skal lage en skriftlig plan når det skal gjerast tiltak i ei sak. I planen skal det stå a) kva problem tiltakene skal løyse, b) kva tiltak skolen har planlagt, c) når tiltakene skal gjennomførast, d) kven som er ansvarleg for gjennomføringa av tiltakene, e) når tiltakene skal evaluerast. Skolen skal dokumentere kva som blir gjort for å oppfylle aktivitetsplikta.»

§9 A -14 omhandler straffansvar og der står det blant annet: «Med bøter, fengsel i opp til 3 månader eller begge delar blir rektoren straffa som forsettleg eller aktlaust, og alvorleg eller gjentekne gonger, bryt plikta etter § 9 A-4, tredje og fjerde ledd.»

Det er liten tvil om at lovgiver har pålagt kommune, skole og rektor en betydelig plikt til sette inn løsningsrettede tiltak som etter en pedagogisk-faglig vurdering er egnede til å sikre elevene et trygt og godt skolemiljø.

Det som Fredriksstad Blad har avdekket i sine artikler om foreldrenes felles erfaringer, holdt opp mot lovens bestemmelser og tilsynsmyndighetens vurdering, tyder på at kommunens plikt ikke er oppfylt.

Det gjør at kommunen har et betydelig utviklingsarbeid på dette området. Det er å håpe at folkevalgte har fokus på sine politiske oppgaver, herunder å være ombud for befolkningen, foreldrene og elevene og ikke fremstår som ombud for administrasjonen.

Så er det selvsagt ikke slik at enkeltsaker alltid kan løses med et maksimalt resultat. En parallell til helsevesenet er i disse tider nærliggende for å tydeliggjøre forholdet mellom tiltaks- og løsningsplikt. Når vi er alvorlig syke, har helsevesenet en plikt til å yte tjenester og tiltak med høy medisinsk-faglig kompetanse. Det er dette som er utfordringen, selv om ikke et vellykket resultat alltid kan garanteres. Fokuset må altså være rettet mot de primære faglige oppgavene og at det derigjennom iverksettes virksomme tiltak målt opp mot oppdatert faglig kunnskap.

I mobbesakene som avisen omtaler gir det dokumenterte omfanget av svikt i systemene og det faglige arbeidet grunn til alvorlig bekymring.

Empati kan stoppe mobbing i skolen

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags