Kommunen som eiendomsaktør: Det kan ikke være slik at gode forbindelser gir store fordeler

Fellesprosjekt: Trosvikstranda blir et av de store byutviklingsprosjektene i Fredrikstad i årene fremover. Samarbeidet mellom Sander Grundvigs Cityplan og kommunale Isegran Eiendom AS reiser mange spørsmål.

Fellesprosjekt: Trosvikstranda blir et av de store byutviklingsprosjektene i Fredrikstad i årene fremover. Samarbeidet mellom Sander Grundvigs Cityplan og kommunale Isegran Eiendom AS reiser mange spørsmål. Foto:

Av

Gunnar Bodahl-Johansen om kommunens dobbeltrolle som eiendomsaktør og forvaltningsorgan som legger premissene for utbygging: – Man skal ikke langt utenfor rådhuset før det settes spørsmålstegn ved om kommunen klarer å skille rollene.

DEL

Spaltist

I Fredriksstad Blad fredag 6. mars tar FB-redaktør Jon Jacobsen opp samarbeidet mellom Fredrikstad kommunes eiendomsselskap Isegran Eiendom A/S og byutvikler Sander Grundvig om et 21 mål stort og attraktivt område på Trosvikstranda. «Milliarder i spill når kommunen kaster seg inn i byutviklingskampen. Er det riktig?» er tittelen på kommentaren. Redaktøren tar også opp spørsmålet om likebehandling mellom konkurrerende aktører, en problemstilling mange er opptatt av.

Isegran Eiendom A/S har som mål å bli en toneangivende eiendomsaktør i kommunen. Men er det en god idé at kommunen som forvaltningsorgan – som skal sette rammer for eiendomsutviklingen og påse at lover og regler følges – selv skal være en stor aktør på eiendomsmarkedet? Det er ikke overraskende at sosialdemokrater, sosialister og kommunister er svak for en slik idé, men hva mener de andre partiene?

Det er nødvendig at politikere søker makt for å få gjennomført sine ideer, men det er alltid opposisjonens rolle å kontrollere flertallets maktutøvelse. Fremskrittspartiet har vært kritisk, men vi mangler en tydelig og synlig opposisjon, som er så viktig for demokratiet. Mangel på tydelighet og synlighet svekker demokratiet, fordi borgerne, velgerne og skattebetalerne ikke ser at det politiske flertallet blir kontrollert av en aktiv opposisjon.

Teoretisk – og selvfølgelig prinsipielt - kan man skille mellom kommunens forvaltingsfunksjon og eierskapsfunksjon i et heleid aksjeselskap. Men man skal ikke bevege seg langt utenfor rådhuset før man oppdager at det settes spørsmålstegn ved om kommunen – hvem nå det er – klarer å opprettholde dette skillet. Dessuten har det festet seg et inntrykk av et samrøre mellom kommunens politiske og administrative toppledelse og utvalgte næringslivsledere. En slik forestilling svekker tilliten til kommunen.

Tvert imot ser de på AS’et som en bedrift på et høyere nivå der de kan skjule seg bak Aksjeloven.

Derfor må kommunen være nøye med å opprettholde sin objektivitet hva angår ulike kontaktpunkter mellom forvaltningen og private utbyggere.

I sin kommentar reiser nettopp FB-redaktøren spørsmålet om eiendomsselskapets likebehandling av næringslivet. Det kan ikke være slik at den som har de rette forbindelsene, oppnår de største fordelene.

At det eksisterer en slik forestilling, skyldes i stor grad det lange institusjonaliserte samarbeidet mellom kommunen og Værste. Vi så den samme problemstillingen i varslingssaken; dessuten har Roar Julsen og Kjell Bjørndal påpekt det som har skjedd på Gressvik brygge og ikke minst i FEAS, der Arbeiderpartiets bystyremedlem Terje Moland Pedersen både var styreleder i FEAS, styremedlem i NorgesNett Holding og NorgesNett samt nestleder i Værste-styret.

Min erfaring er at det er vanskelig for offentligheten å kontrollere kommunale AS’er. Det vil si få innsyn i selskapets saksdokumenter og saksbehandlingsprosesser. Min erfaring er at ledere og styremedlemmer i kommunale og statlige aksjeselskaper ikke ser på seg selv som forvaltere som står til ansvar for borgerne, velgerne og skattebetalerne – som, eier AS’et. Tvert imot ser de på AS’et som en bedrift på et høyere nivå der de kan skjule seg bak Aksjeloven. De bryr seg ikke om innsynsretten, langt mindre kan de noe om Offentleglova, de leter etter unntakshjemler som ikke finnes, og de har åpenbart liten forståelse for sammenhengen mellom offentlighet og demokrati.

Denne holdningen har også manifestert seg gjennom et høyt lønnsnivå. Hvorfor skulle ikke folk i elitedivisjonen tjene godt? Et interessant utspill kommer fra den nye kommunalministeren som har satt foten ned for lønnsfesten i statlige virksomheter og i departementene.

Ingen av oss kommer i disse dager utenom koronaviruset. Vi er ikke i krig, men vi vet – ut fra det vi blir fortalt – at mange av oss vil bli rammet, at noen av oss vil bli alvorlig syke og at noen av oss vil dø. Vi trodde vi behersket alt, at vi var herre over livet. Så rammes hele verden av et ukjent virus vi ikke kan bekjempe med de midler vi i dag har. Situasjonen minner oss om hvor sårbare vi er, hvor avhengig vi er av hverandre, hvilket ansvar vi har for hverandre! Evner vi å se fremover, kan denne pandemien ha gitt oss en god lærdom. Men før vi kommer så langt, kan lojalitet og samhold bli satt på en alvorlig prøve.

«Det eneste vi behøver å frykte, er frykten selv», sa Franklin D. Roosevelt i sin tiltredelsestale som USAs president (4. mars 1933). Som alltid i livet, kan frykten gjøre mennesker handlingslammet, slik at vi ikke makter å møte trusselen. Det må vi for enhver pris unngå!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags