Miljøalarm fra ungfolket - og så da?

– Da Cicero undersøkte partienes statsbudsjetter på jakt etter utslippskutt som følger Paris-avtalen, var ingen andre enn MDG i nærheten av å nå målene, er Kvalbeins forklaring til diagrammet.

– Da Cicero undersøkte partienes statsbudsjetter på jakt etter utslippskutt som følger Paris-avtalen, var ingen andre enn MDG i nærheten av å nå målene, er Kvalbeins forklaring til diagrammet. Foto:

Av

Margrete Kvalbein, MDG – Elevstreikerne har gjort leksene sine. De Grønne tar nå tre konkrete krav fra elevene med seg til Stortinget. Det skulle bare mangle.

DEL

Leserbrev

Hverdagen er tilbake. Ungene er tilbake på skolen. Partiene jobber som før. Det er nå – og frem mot valget – det vil vise seg om vi som har ansvar og stemmerett tok barna på alvor.

Noen har avslørt seg for lengst. At regjeringen med en olje- og energiminister fra Frp skrøt av å ha åpnet for oljeleting i 90 nye blokker, har flere av skolestreikerne opplevd som noe nær å bli spyttet på. Det er likevel knapt noen overraskelse for oss som følger med på regjeringens nokså gjennomgående klimafiendtlige politikk. Det som er litt mer krevende å avsløre, er dobbeltkommunikasjonen som Arbeiderpartiet byr på.

Østfold-leder Stein Erik Lauvås skriver – dagen etter elevdemonstrasjonen i Fredrikstad – et innlegg om oljenæringen der han beskylder «enkelte meningsbærere» for å være svært ukloke og lite gjennomtenkte. Det er faktisk ganske oppsiktsvekkende at han skriver dette når hele tre av hans partifeller har talt oppmuntrende til slike ukloke meningsbærere foran Rådhuset dagen før. For klimastreikerne ber om at oljen skal få ligge, så Norge kan begynne å gjøre som sine naboland: Å kutte utslipp.

Hele to AUF-representanter fikk taletid i tillegg til ordføreren fra samme parti da elevene demonstrerte, og de valgte selvsagt å unngå oljepolitikk, siden de nok er klar over at Ap er på kollisjonskurs med kravene som er stilt fra skolestreikerne sentralt.

Det Lauvås mener er uklokt, er å avvikle norsk oljenæring. Miljøpartiet De Grønne ivrer som kjent for at en styrt avvikling bør komme i gang snarest – for å få ned utslipp, og for å unngå at det blir bråstopp fordi markedet dreier mot fornybare løsninger. Lauvås' begrunnelse er at avvikling vil «... gjøre det vanskeligere for Norge å drive frem den nye teknologien og de nye industriarbeidsplassene vi vil trenge». Problemet med dette argumentet retta mot «visse meningsbærere» (som vi må anta at er for eksempel store deler av den yngre generasjonen + miljøbevegelsen), er at det er akkurat disse som også ivrer FOR å utvikle ny teknologi og nye industriarbeidsplasser som vi trenger – men at det haster å målrette investeringene i bærekraftige løsninger, ikke fortidas skitne løsninger.

En skribent her i debattsidene har brukt et bilde der det sies at en ikke bør rive det gamle huset før det nye er bygd. Det er et godt bilde, men når det gjelder klimasaken, så har vi ikke tid til å vente på at det skal bygges stadig flere tilbygg til det gamle bygget, så lenge nybygget faktisk reiser seg raskt. Og det nye bygget MÅ reise seg raskt om vi skal nå de målene som er satt og som vi er forpliktet på. Dette har mange av ungene skjønt bedre enn de fleste voksne. At hastverket er helt reelt. At folk allerede drukner fordi det går for sakte.

Noen vil avspore saken med å snakke om befolkningsvekst (som om det skulle være enklere å stoppe verdens befolkningsvekst enn å avvikle norsk oljeindustri?). Andre vil lempe sin dårlige samvittighet for miljøbelastende livsstil over på de unge. Saken er at vi ikke slipper unna, noen av oss. Løsningen på klimakrisen ligger i både forbrukermakt, aktiv politikk, teknologiske nyvinninger og i livsstilsvalg som særlig den rike delen av verden har ansvar for å gjøre noe med.

Klimapolitikk er praktisk politikk. Det er valg og vedtak og arbeid og kunnskapsutvikling som foregår hver dag. I møte med den kraften som barn over hele verden nå viser, er det lett for voksne å «trøste seg» med at barna umulig kan forstå så komplekse sammenhenger som vi voksne noen ganger mener at vi forstår. Problemet er at det ikke er noen trøst å hente for oss som er voksne. Ansvaret er vårt, og det er når vi går inn i de faktiske vedtakene, de faktiske budsjettene og prioriteringene at politikken avsløres.

Cicero – senter for klimaforskning slo fast at det i partienes alternative statsbudsjetter kun var Miljøpartiet De Grønne, som kom i nærheten av å oppnå målene i Parisavtalen. Det bør være en håndfast indikator på at faktisk politikk viser at det er mye større forskjell på partiene enn det virker som når vi alle kappes om å snakke fint til ungene våre.

De Grønne tar nå tre konkrete krav fra elevstreikerne med seg til Stortinget. Det skulle bare mangle. Streikerne har gjort leksene sine. Politikere skylder fremtidige generasjoner å kunne si noe sånt som: «Jeg gjorde mitt beste – og etter skolestreiken i 2019 skjerpet jeg meg enda mer, for jeg kunne ikke se ungene i øynene uten å skjønne at de snakket om noe avgjørende viktig: Fremtiden vår.»

Margrete Kvalbein

Leder, Miljøpartiet De Grønne i Fredrikstad

Holmen

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags