Skal elever straffes for å engasjere seg i politikken?

Det koster for Fredrikstad-elever å følge Greta Tunbergs eksempel og streike for klimaet. – Vi engasjerer oss endelig for en sak som er viktig for oss, og for verden videre, hvorfor skal dette møtes med kritikk? spør Caroline Flatøy.

Det koster for Fredrikstad-elever å følge Greta Tunbergs eksempel og streike for klimaet. – Vi engasjerer oss endelig for en sak som er viktig for oss, og for verden videre, hvorfor skal dette møtes med kritikk? spør Caroline Flatøy. Foto:

Av

– Hvorfor må jeg være medlem av grønn ungdom for å kunne engasjere meg? Caroline Flatøy spør med henvisning til at man må være medlem av en organisasjon for å få gyldig politisk fravær fra skolen.

DEL

Leserbrev

Hvorfor skal det være galt at ungdommen skal interessere seg i politikken? Etter å ha lest Fredrikstad Blad sin artikkel om skolestreiken som arrangeres den 22. mars, merker jeg at jeg har fått kraftig nok.

Gjennom mange år har ungdommen fått hets fordi de ikke engasjerer seg nok i politiske saker. Dette har til og med blitt et tema i samfunnsfagsbøker. I hver samfunnsfagstime er det å bruke den stemmen vi har til noen positivt ett av de viktigste temaene. Derfor merker jeg at jeg blir kraftig provosert når ungdommen blir møtt med negative holdninger når de først engasjerer seg. Klimastreiken blir møtt med negativ holdning fra både fylkeskommunen og foresatte. Kommentarer som «dette gjøre dere bare for å få en grunn til å skulke» er gjerne ting som går igjen. Dette er en sak som er viktig for oss, det er en sak som engasjerer unge over hele verden. Er ikke det bra nok?

Kjære fylkeskommunen og foresatte, burde ikke dette være en streik som dere oppfordrer oss til å være med på? Vi engasjerer oss endelig for en sak som er viktig for oss, og for verden videre, hvorfor skal dette møtes med kritikk?

Fraværsgrensa. Dette kanskje en av de beste tingene som har skjedd norsk skole de siste årene, men den er ikke uten feil.

Etter å ha gått på skolen i snart 12 år ser jeg en klar sammenheng mellom lærerplanen og denne streiken. Denne streiken finner støtte i flere fag som vi har på skolen, for eksempel i samfunnsfag, norsk og geografi. I den generelle lærerplanen er temaet bærekraft et sentralt mål for opplæring. Vi streiker for klimaet og for en grønn omstilling. Dette er et prakteksempel på hvordan man kan bruke det man lærer på skolen i praksis.

Fraværsgrensa. Dette kanskje en av de beste tingene som har skjedd norsk skole de siste årene, men den er ikke uten feil. Denne grensa er med på å få bort unnasluntrere og skulk, noe som er veldig positivt! Men i opplæringslova paragraf 3-3 står det klart og tydelig at elever som deltar i politisk arbeid skal få dokumentet fravær. Får å få dette dokumentert må man kontakte arrangøren, skrive et skriv på politiskfravær.no og få det signert av arrangøren/lederen.

Hvorfor skal vi få fem prosent fravær i gym fordi vi velger å engasjere oss?

I artikkelen til Fredrikstad Blad skriver de at politisk fravær kun gjelder for de som er medlem av en organisasjon eller har et verv. Dette mener jeg er helt feil. Noe som nesten er allmenn viten er at vi unge syns det er vanskelig å velge hva vi skal stemme og hvilke politiske organisasjoner vi skal støtte. Vi er fortsatt i fasen der vi former vår egen identitet, og det å ta stilling til hvilket parti vi holder med er vanskelig. Men når vi blir engasjert av en sak, er det viktig at vi får rom til å uttrykke meningene våre. Hvorfor må jeg være medlem av grønn ungdom for å kunne engasjere meg?

Men hvorfor skal vi gå ut i streik, hvorfor ikke bare ta det etter skoletid?

En av hovedgrunnene til at vi velger å gå ut i streik er oppmerksomheten. Vi har sett at det å gå ut i streik i mange tilfeller fungerer. Det vekker oppmerksomhet både fra medier og fra politikere, som er det vi ønsker å oppnå med klimastreiken. Hadde vi ikke gått ut i streik, hadde ikke denne saken fått like mye oppmerksomhet som vi nå får. Streik er en form for sivil ulydighet, hvor man er nødt til å bryte utvalgte lover for å uttrykke motstand. Sivil ulydighet er et virkemiddel for å få fram et budskap man ønsker å ytre. Dette er en del av den viktigste og mest sentrale friheten vi har, nemlig ytringsfriheten. Dette er en rettighet vi har som borgere av en rettsstat som Norge er.

Hva streiker vi egentlig for? Vi har kun 11 år på å halvere utslippene våre. Forskere over hele verden har sagt klart ifra, vi trenger grønn omstilling nå!

Caroline Flatøy

Elev ved Glemmen vgs


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags