Foreldre – støtt skolestreiken for klimaet!

Greta Tunberg får ros for sin ensomme kamp foran den svenske Riksdagen. Dette bildet er tatt i Paris i februar i år, etter at hennes miljøkamp har fått tilslutning over store deler av Europa.

Greta Tunberg får ros for sin ensomme kamp foran den svenske Riksdagen. Dette bildet er tatt i Paris i februar i år, etter at hennes miljøkamp har fått tilslutning over store deler av Europa. Foto:

Av

Torben Bjørke-Henriksen: – Protestbevegelsen vi ser nå overrasker nok mange av oss, med barn og unge som er mer lovlydige enn tidligere generasjoner. Vær derfor til stede og støtt protesten for en sak som berører oss alle.

DEL

Kronikk

Når tusenvis av barn følger 16-årige Greta Tunbergs eksempel om å streike for mer handling i klimapolitikken, bør dette støttes også av oss som er foreldre.

Greta Tunbergs ensomme kamp foran den svenske Riksdagen har i løpet av noen måneder spredt seg til land i Europa, Afrika, Latin-Amerika og Asia. Barn og ungdom krever at politikere og voksne gjør radikale grep for å redusere klimagassutslipp, og mener at dagens klimapolitikk er et svik mot deres egen generasjon.

I Norge og i andre land diskuteres det om en skolestreik er riktig fremgangsmåte. Miljøbevegelsen mener, ikke overraskende, at skolestreiken er et godt virkemiddel, mens myndighetene og også mange foreldre, så langt, har vært negative til å bruke skoletiden til klimastreik. Diskusjonen dreier seg om det er menneskeskapte klimaendringer, men om streik i skoletiden er rett eller galt. Som pappa mener jeg at skolestreik er rett.

Den store oppmerksomheten som omgir én dags fravær for en politisk markering er merkelig, da det for eksempel ikke er uvanlig at foreldre tar barna ut av skolen for sydenreiser eller av andre grunner.

«Skolestreik er bare en symbolhandling og vil ikke ha noe å si på klimapolitikken»

Historien er full av symbolhandlinger som i etterpåklokskapens lys har vist seg å bane vei for ny politisk kurs og til med revolusjoner. Da Rosa Parks i 1955 nektet å flytte seg for en hvit mann på bussen i det rasedelte Alabama, var det få eller ingen som trodde at dette var begynnelsen på opphevingen raseskillet som fremdeles var gjeldende i de amerikanske sørstatene. Alta-aksjonen i 1979 var en tapt politisk kamp, men fikk stor symbolsk gjennomslagskraft gjennom å sette samer og andre urfolks kamp mot storsamfunnet på dagsorden. Mannen med plastposene som i 1989 stilte seg opp foran en kolonne med tanks i Beijing fikk trolig aldri vite at han ble et symbol på kinesiske myndigheters overgrep mot studentene som demonstrerte for demokrati på den himmelske freds plass.

«De kan legge streiken til etter skoletid»

Flere er opprørt over at streiken legges i skoletiden. Ved å legge streiken i nettopp dette tidspunktet oppnås oppmerksomheten om streiken som tiltenkt. Det er nettopp ved å utebli fra skolen at mediene, politikere og folk for øvrig viser interesse for aksjonen. Barn og unge har få eller ingen måter å melde seg på i den politiske debatten eller sette agendaen, og derfor er en slik markering treffsikker. Det er på en slik måte at protestene løftes opp på politisk nivå slik at de blir lyttet til. Og det er på denne måten at jeg velger å skrive en kronikk.

«Mange er sikkert med på streiken for å slippe å gå på skolen»

Det får så være. Vi kan ikke måle den enkeltes ektefølte engasjement eller fravær av denne, og listen er sikkert lang om man skulle gjøre et regnskap for dem som egentlig ikke mente noe med demonstrasjonen eller stilte fordi vennene gjorde det. Snakk heller med barna dine om hvorfor det streikes og ikke still spørsmål ved engasjementet.

«Skal det nå åpnes opp for at barn og unge kan streike i skoletiden bare fordi saken er viktig nok»

Kampen for å redusere klimautslipp er vår tids viktigste sak, og kan ikke sidestilles med andre viktige saker. Streik og annet fravær fra skolen er de fleste enige om skal skje unntaksvis. Den store oppmerksomheten som omgir én dags fravær for en politisk markering er merkelig, da det for eksempel ikke er uvanlig at foreldre tar barna ut av skolen for sydenreiser eller av andre grunner.

Fra tid til annen etterlyses et ungdomsopprør i Norge. Hvorfor har vi barn og unge som ikke sier ifra lenger? Har vi oppdratt en generasjon som ikke lenger sier ifra og stiller spørsmål, som reagerer når noe er galt? Protestbevegelsen vi ser nå overrasker nok mange av oss, med barn og unge som er mer lovlydige og gjør mindre opprør enn tidligere generasjoner. Vær derfor til stede og støtt protesten for en sak som berører oss alle og som bidrar til at barn og unge sier tydelig ifra om en sak som opptar dem og som bør oppta oss alle.


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags