Klima, miljø og «neglisjerte omstendigheter»

Det planlagte dobbeltsporet, slik det på skissene er plassert inn på strekningen forbi Seut og inn mot Fredrikstad. Johannes Thue tror grunnforholdene byr på større problemer enn det planleggere og politikere innser.

Det planlagte dobbeltsporet, slik det på skissene er plassert inn på strekningen forbi Seut og inn mot Fredrikstad. Johannes Thue tror grunnforholdene byr på større problemer enn det planleggere og politikere innser.

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

Johannes Thue frykter at ekstremvær og store vannmengder vil gi ekstrakostnader for dobbeltsporet og Grønli stasjon.

DEL

Meninger 

Det er haust, det ruskar ute, skrev Arne Garborg. Akkurat nå ruskar det mest på Sørlandet. Elver flommer over, kjellere og tunneler fylles med vann og hus må gi etter for lermassene. Det settes nye nedbørsrekorder. Hva kommer dette av?

Vi har en debatt om dette er menneskeskapt eller ikke. Denne debatten er egentlig unødvendig. Alle må se at det skjer og da blir jakten på mennesket som syndebukk heller villedende enn avklarende. Dette er spesielt problematisk når det går politisk prestisje i saken og prestisjen tilmed tas med inn i Det Hvite Hus.

Vi er nå kommet så langt at det ikke lenger er tvil om at vi de siste hundre år har drevet en rovdrift på naturen som forsterker klimaproblemene, men hovedtrenden, de lange linjene, må sees i en større sammenheng. Når temperaturen stiger, pol-isen og breene smelter, er dette egentlig en utvikling som med noen frem- og tilbakeslag har foregått siden istiden var over.

Denne utviklingen er godt dokumentert og ingen uenighet om. Derfor skaper diskusjonen om menneskets skyld og påvirkning bare unødvendig støy rundt det viktige spørsmålet om hva vi skal gjøre for å møte denne utviklingen. Det meste av diskusjonen går på å stoppe den menneskeskapte tilleggseffekten. Det er selvfølgelig viktig, men hovedtrenden, de lange linjene, kommer vi ikke utenom, de må vi møte med tilpassing og tilvenning.

De utslag vi ser av at temperaturen stiger, er ikke først og fremst at det blir mer vind og regn, men at været blir mer intenst. Både orkanene og regnbyene blir kraftigere. Begge deler må få konsekvenser for hvordan og hvor vi bygger hus og planlegger infrastruktur for fremtiden.

I Norge har vi hatt noen stormskader, men de er små, sammenlignet med andre steder. Det som for oss gir de stor utfordringer er vannmassene. Årsaken er at mer enn halve befolkningen bor på det som en gang var havbunn. Ismassene lå som en kappe over landet, skled langsomt mot havkanten og slipte dype spor i fjellet som nå er fjorder, daler og mindre søkk i landskapet. Slipemassene ble skyllet ut i havet, lagret seg på bunnen og laget sedimenter som i de dypeste gropene kan bli innpå hundre meter tykke.

Denne prosessen foregikk i saltvann og saltgehalten har gitt lermassene en viss stabilitet, men denne stabiliteten blir påvirket hvis det tilføres mer ferskvann eller at massene utsettes for vibrasjoner.  Dette problemet er heller ikke nytt. Vi husker et leirras i Rissa, en veibro i Vestfold og i 1702 skled store deler av Sarpsborg ut i Glomma. Området var da ikke bebygget så bare noen kyr og budeier gikk med.

Vi har i vårt område mange slike søkk i landskapet der det er langt til fast grunn. Vi kjenner til problemet, men vi ser at den risiko dette innebærer ofte blir oversett. I prosjekter som får kraftige økonomiske overskridelser blir dette kalt «uforutsette omstendigheter». Spørsmålet er om ikke «neglisjerte omstendigheter» oftest hadde vært en riktigere benevnelse.

Det som nå foregår med ny Seut-bru og Ørebekk-kryss er et godt eksempel på nettopp dette. Når problemene kommer og overskridelsene raser på, sier politikerne: Vi måtte jo stole på ekspertene, og ekspertene sier: Vi må jo bygge slik politikerne bestemmer. Denne kollektive ansvarsfraskrivelsen koster samfunnet enorme summer, og nå skal vi til å bygge dobbeltspor på tvers av de mange slipegropene og en stasjon på Grønli som bokstavelig talt ligger midt i suppa. Det er duket for de «neglisjerte omstendigheter».

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags