Ungdommens engasjement for klima gir håp

Jorulf Elias Laabak rosern barn og ungdom for gode kunnskaper og sterkt engasjement i klima- og miljøspørsmål. Bildet er fra fredagens skolestreik .

Jorulf Elias Laabak rosern barn og ungdom for gode kunnskaper og sterkt engasjement i klima- og miljøspørsmål. Bildet er fra fredagens skolestreik . Foto:

Av

– Om dette fortsetter, vil det i 2050 være mer plast enn fisk i havet, mener Jorulf Elias Laabak og nevner flere områder der det trengs sterkere innsats for miljøet.

DEL

Leserbrev

Klima- og miljøutfordringene er en av de største utfordringene i vår tid. Vi må alle gjøre vårt dersom vi skal klare å etterlate kloden som vi overtok fra våre forfedre i minst like god stand til våre etterkommere, ungdommen har vist oss at de har tenkt å gjøre sitt.

Barn og ungdom er opptatt av klima- og miljøspørsmål, mange ungdommer har også meget god kunnskap om dette. Innspill fra engasjerte norske ungdommer med krav om en mer offensiv klimapolitikk er utelukkende positivt, for de har helt rett i at kloden vår er i en meget alvorlig situasjon. Det er helt nødvendig å gjøre mer, ikke minst med tanke på at vi globalt bør kutte klimagassutslippene med 40-50 prosent de neste 10-15 åra.

Klima- og miljøutfordringene krever internasjonal, nasjonal og lokal innsats. Vi må i fremtiden ta i bruk mulighetene som ligger i ny teknologi til å redusere klimagassutslipp og lokal forurensning i Norge og internasjonalt. Gjennom å sørge for at forurenser betaler, vil det skapes markeder for teknologi som bidrar til å utvikle lav- og nullutslippsløsninger. Vi må også prioritere forskning og innovasjon, samt etablere flere insentiver til bruk av grønn teknologi som kommer verden og miljøet til gode. Ungdommen ønsker politikere som legger til rette for en slik omstilling til et grønnere samfunn.

Mange ungdommer i vårt lokalmiljø er opptatt av at plastforsøpling og spredning av mikroplast i havet og naturen er i ferd med å bli et av de største miljøproblemene vi har. Hvert år havner åtte millioner tonn plast i havet. Om dette fortsetter, vil det i 2050 være mer plast enn fisk i havet. Det er en trussel både mot fisk, fugl og annet dyreliv, mot sjømatressursene våre og mot vår egen bruk av strender og sjø lokalt. Det er viktig å etablere enda sterkere insentiver for opprydning og forebygging av plastforsøpling. Ungdommens ivrige engasjement på dette området, har vi blant annet sett når elever ved Glemmen og Frederik II videregående skoler i samarbeid med Kystlotteriet og andre bruker skoledagen på å rydde søppel.

Et sunt og rent miljø, samt nærhet til sjø og natur er grunnleggende forutsetninger for trivsel og god folkehelse i Fredrikstad. Bærekraftig utvikling av byene våre er helt avgjørende for at vi skal kunne løse både de globale klimautfordringene og de lokale miljøutfordringene. Skal vi klare å redusere klimagassutslippene og ha ren og frisk luft i byene våre, er det viktig med en aktiv og målrettet miljøpolitikk. I Fredrikstad gjøres det mye bra i praksis, samt at det drives godt planarbeid blant annet gjennom klimaplanen.

Transport er en stor kilde til utslipp av både klimagasser og lokal forurensing. Utslippsreduksjon krever god arealplanlegging og økt satsing på kollektivtransport, sykkel og gange. I Fredrikstad har vi dessuten en unik mulighet til å utvide fergetilbudet mellom de ulike delene av kommunen enda mer.

Gjennom skrittvise endringer kan vi forandre samfunnet for å bevare miljøet. Norge må bli et lavutslippssamfunn, klimagassutslippene må kuttes, og nye personbiler bør bli utslippsfrie. Klimautfordringene kan dog ikke løses av enkeltland, vi er helt avhengige av internasjonalt samarbeid. En viktig del av det grønne skiftet må dog gjennomføres i nærmiljøet, etter prinsippet om å tenke globalt og handle lokalt. Både du og jeg kan gjøre vår lille del, ungdommen har skjønt at noe må gjøres, og med deres kunnskap, kompetanse og vilje til å handle er det godt håp for fremtiden.

Jorulf Elias Laabak

Bystyrerepresentant, Høyre

Fredrikstad

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags