Ung kvinne mot eldre menn

«Ungdommens kompromissløshet, stahet og sterke ordbruk viser seg å gi resultater. Så får vi konstatere at debatten føyer seg inn i et kjent mønster: ung kvinne mot eldre, hvite menn», skriver Jens Olav Simensen og viser til Greta Thunberg.

«Ungdommens kompromissløshet, stahet og sterke ordbruk viser seg å gi resultater. Så får vi konstatere at debatten føyer seg inn i et kjent mønster: ung kvinne mot eldre, hvite menn», skriver Jens Olav Simensen og viser til Greta Thunberg. Foto:

Av

Hvorfor kan vi ikke diskutere klimasaken og ikke alt annet? spør Jens Olav Simensen etter responsen på innlegget hans om Greta Thunberg.

DEL

Meninger

Sjelden har jeg fått så mange reaksjoner på et innlegg som det jeg hadde i FB om Greta Thunberg og klimautfordringene internasjonalt, nasjonalt og lokalt. De aller fleste reaksjonene er positive. Noen få er negative – og de er som ventet fra godt voksne menn, som jeg kunne kalt «gamle, gretne gubber».

Jeg skal imidlertid ikke karakterisere klima-motstanderne med denne klisjeen. Men jeg registrerer at de fleste som føler seg støtt over ungdommens klima-engasjement er godt voksne – og de er menn. Så skal vi selvsagt ha respekt for andre meninger.

Innlegget fra Odd Semstrøm Olsen, som går over til å skyte på meg som kulturarbeider, skal jeg ikke bruke mye plass på. Når utgangspunktet hans er at kulturfolk «har det fett på grunn av olja» så røper det en total manglende kunnskap om kulturlivet.

Derimot er diskusjonen om bruk av oljepengene interessant. Det hersker ingen tvil om at oljepengene har stor betydning for det norske samfunnet – direkte og indirekte. Olje-krana kan heller ikke skrus av fra den ene dagen til den andre. Dette er en diskusjon som vi er midt inne i.

Det er ikke jeg eller Greta Thunberg som varsler klima-katastrofe. Det er en (nesten) samstemt ekspertise, herunder forskere, som sier at vi er nødt til å gjøre noe.

Skillelinjene i den diskusjonen er ikke nye. Forenklet sagt: Miljø eller arbeidsplasser? Jeg tror ikke det handler om enten eller. Derimot tror jeg på en dialog mellom miljøbevegelsen og industrien/ansatte og politikerne om hvilken vei vi skal gå i Norge. Målet må være å finne balanserte løsninger som sikrer klima og miljø og samtidig ivaretar en god økonomisk utvikling.

Men den som tror at det å sikre miljøet ikke har en pris vil jeg påstå er naiv.

Det er ikke jeg eller Greta Thunberg som varsler klima-katastrofe. Det er en (nesten) samstemt ekspertise, herunder forskere, som sier at vi er nødt til å gjøre noe. Klima-forskere sier rett ut at de ikke kan utelukke katastrofale følger dersom vi ikke gjør noe.

Og jeg velger altså å høre på ungdommen som skal leve lenger på denne kloden enn oss gamle (jeg sa ikke gretne!) gubber.

Klimapolitikk bør altså ikke sees som en avveining mellom vekst og klimaskader. Klima-politikk må forstås som en forsikring mot katastrofale utfall. Dét er et godt utgangspunkt for en diskusjon som ikke utelukkende kan baseres på hva økonomer mener.

Og jeg velger altså å høre på ungdommen som skal leve lenger på denne kloden enn oss gamle (jeg sa ikke gretne!) gubber.

Greta Thunbergs kraftige reaksjon kommer fordi verdens ledere gjennom mange tiår har vist at de ikke makter å ta tak i klima-utfordringen. At politikere over hele verden (med noen unntak) nå tar grep, viser at erkjennelsen av denne enorme utfordringen kommer på alle nivåer.

Ungdommens kompromissløshet, stahet og sterke ordbruk viser seg å gi resultater. Så får vi konstatere at debatten føyer seg inn i et kjent mønster: ung kvinne mot eldre, hvite menn.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags