Tør vi tenke «worst case» om økt havnivå?

Andersen har laget et kart med høye demninger som sikrer Fredrikstad sentrum ved ekstrem havstigning. Her er Vesterelven gjennom sentrum gjort til en kanal som er stengt i begge ender. Kart: John Andersen

Andersen har laget et kart med høye demninger som sikrer Fredrikstad sentrum ved ekstrem havstigning. Her er Vesterelven gjennom sentrum gjort til en kanal som er stengt i begge ender. Kart: John Andersen

Av

John Andersen advarer mot at enorme verdier langs kysten vil gå tapt dersom havet stiger langt mer enn utbyggerne legger til grunn og «worst case»-scenariet til NVE og Kartverket slår til.

DEL

Leserbrev

Stadig flere rapporter fra seriøse kilder sår nå tvil rundt de dystre spådommene fra FNs klimapanel og hevder de er for optimistiske. Vil havene stige raskere enn «hengehodene» i FN hevder? Vil Fredrikstad sentrum stå under vann om 100 år?

Byen bygger og planlegger serieproduserte bostativ og næringsbygg for mange milliarder kroner langs Glomma, etter retningslinjer om vannstand utarbeidet av NVE og presentert i kart og tabeller fra Kartverket. Retningslinjene er basert blant annet basert på FN-data for havstigning ut fra klimamodeller og de siste års isbresmelting over landområder som Grønland og Arktis, i kombinasjon med beregnet årlig landhevning lokalt etter istiden. Til denne basen legges meteorologiske data som vind, havstrømmer og tidevannseffekt for å vise «worst case» og normal-effekter.

Kan vi stole på våre verdensbykåte folkevalgte og utbyggerkællane på Værste som har byttet ut sveisemaske og dongeri med mørke solbriller og Armani-dresser?

«Worst case» er tusenårsflom som med dagens forhold ville satt store deler av Fredrikstad sentrum under vann. 70 år frem i tid blir effekten dramatisk. I materialet ligger også en tabell for et havnivå fem meter over dagens uten annen spesifisering enn at over 5000 hus i byen blir oversvømmet.

Flere forskere mener nå at grunnleggende data i klimaforskningen er feil. Det hevdes at kystbyene står ovenfor mye større utfordringer enn tilgjengelig offentlig informasjon til nå har vist. I tillegg har ingen publiserte anslag kalkulert med CO2-økning som følge av permafrost-tining som kan gi umiddelbare og store konsekvenser.

Flere steder i verden har eiendomspriser langs kysten gått ned. De rike selger ut og flytter til høyereliggende områder. Et tegn i tiden? Penger har en tendens til å gjøre riktige valg til slutt.

Tidsperspektivet for en eiendomsinvestering på mange millioner som en eller annen gang i fremtiden er dømt til å gå i null på grunn av overvann bør være minst 200 år.

Legger vi i her Fredrikstad alle eggene i samme kurv ved å se oss blinde på offentlige prognoser? Kan vi stole på våre verdensbykåte folkevalgte og utbyggerkællane på Værste som har byttet ut sveisemaske og dongeri med mørke solbriller og Armani-dresser?

Vil evangeliet om bygningsmessig fortetning i sentrum senere vise seg å være «forteitning.» Eller som 3 kæll sier: «Tettære enn deg vaffal.»

Stigende havnivå gir seg ikke først og fremst til kjenne ved gradvis, forutsigbar økning hvert år. Men oftest ved dramatisk flom som kommer brått og uventet når flere ugunstige faktorer virker sammen. Med stadige dommedagsprofetier som bakteppe, kan frykten bli irrasjonell og store verdier gå tapt unødvendig.

Vi kan gjøre som andre verdensbyer: prosjektere sluser og demninger før det er for sent. Se vedlagte bilder av mitt forslag til vern av sentrum.

Spørsmålet blir om vi kan bompenge og røkkebygge oss til slike løsninger eller om vi blir nødt til å ta skritt tilbake fra økt vekst, forbruk og dager i luksus. Kanskje vi må legge vekk tafatte verdensbyfakter for i fremtiden igjen å kunne glede oss over at løvetannen blomstrer ved cornerflaggene på Fredrikstad stadion.

Eller vil våre barnebarn duknakket og blakke, fordrevet fra hus og hjem måtte vandre svinestien innover mot Sarpsborg? Mens utbyggerne for lengst har skummet fløten og investerer videre i nye tørrskodde prosjekter.

Sammen kan vi likevel klare å redde byen vår. Vi har tross alt gjennom få tiår maktet å bygge opp Svinesund for svenskene til hva det nå er. Jeg foreslår herved en ny folkebevegelse for krav om varig vern av kystbebyggelse i Norge: «Redningsvestene».

Med en stor demning mot Vesterelven ser brevforfatteren for seg at området omkring dagens FMV-dokk kan få en virkelig tett og høy bebyggelse. Modell: John Andersen

Med en stor demning mot Vesterelven ser brevforfatteren for seg at området omkring dagens FMV-dokk kan få en virkelig tett og høy bebyggelse. Modell: John Andersen

Tilsvarende demning på østsiden av sentrum berger Cicignon ved ekstrem havstigning. Tegning: John Andersen

Tilsvarende demning på østsiden av sentrum berger Cicignon ved ekstrem havstigning. Tegning: John Andersen

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags