Klarte å komme ut av rusen: – Det handler om å skape tillit og en relasjon som får det indre gullet til og skinne

Brevforfatter Joar Kaasa på passbilde fra 1987. Dette var mens han hadde en god periode i ungdomslivet, takket være Skole og miljøgruppa som var skoletilbud for vanskeligstilt ungdom.

Brevforfatter Joar Kaasa på passbilde fra 1987. Dette var mens han hadde en god periode i ungdomslivet, takket være Skole og miljøgruppa som var skoletilbud for vanskeligstilt ungdom. Foto:

Av

– Jeg har tro på mindre klasser for barn og ungdom som sliter, skriver Joar Kaasa som et apropos til Pynten-debatten. Han forteller om barndom med angst, uro og rus. Så skoletilbudet som bygget opp hans sterke sider, om suksess med gatefotball og 14 år som nykter.

DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Som barn hadde jeg store utfordringer og begynte og ruse meg veldig tidlig. Begynte og sniffe lim, lynol og bensin som 11-åring, som 12-åring begynte jeg og røke cannabis og drikke alkohol, så ble det amfetamin og diverse opiater.

Flyttet veldig mye, gikk på tre forskjellige barneskoler, Bøen skole, Rjukan, Rød skole, Kråkerøy, Nøkleby skole, Lisleby og tre forskjellige ungdomsskoler, Haugeåsen ungdomsskole, Seiersten ungdomsskole og til sist Skole og miljøgruppa som lå bak Trara skole.

Ble kastet ut av Seiersten ungdomsskole etter første del av 8. klasse. Jeg husker godt den dagen jeg fikk beskjed om å pakke sekken min, jeg kastet den i en av de grønne søppeldunkene som sto ved inngangspartiet til Seiersten.

Mora mi var syk lenge, hun lå på sykehus, så jeg hadde bodd hos tanta og onkelen nesten et halvt år. Søsteren min bodde hos en annen tante og onkel og broren min bodde hos besteforeldrene våre på mammas side.

Plutselig var jeg blitt en kjendis – merkelig for en fyr som hadde mistet alt og bodde på gata.

Hadde hatt det vanskelig over mange år. Da jeg begynte på skolen i 1978 hadde jeg et urolig hjem, mora og faren min var separert, faren min hadde store alkoholproblemer. Derfor ble det mye flytting da jeg gikk på barneskolen. Dette resultertei at jeg ble en innesluttet redd og engstelig liten gutt som alltid måtte prøve å finne seg til rette på nye steder og nye skoler. Ble også mye mobbet, noe som gjorde meg enda mer urolig og usikker.

Jeg begynte på Skole og miljøgruppa i 1986. Dette var et skoletilbud for vanskeligstilt ungdom fra Fredrikstad sentrum, det lå bak Trara skole ved siden av Sangerhuset. Jeg gikk ut åttende klasse og hele niende klasse der. (1986/1987) Skolen flyttet opp til Traraveien i 1988, der kommunens boligkompleks for rusavhengige ligger i dag.

For meg var dette skoletilbudet noe helt annet, de klarte å bygge opp mine sterke sider, noe som gjorde at jeg gikk bedre rustet inn i ungdomsårene.

Men all angsten og følelsen at jeg ikke passet inn førte meg inn i et lukket miljø, et miljø med rusmidler tilgjengelig. Jeg røkte cannabis under hele ungdomsskole tiden og havnet bare lenger og lenger inn i rusmiljøet i Fredrikstad.

Skulle ønske at jeg kunne fått hjelp mye tidligere, det er ikke lett og bli overlatt til seg selv når du er ung og ikke har noen du kan snakke med eller forholde deg til.

I 2002 mistet jeg sykepenger, jobb og leilighet og havnet på gata i Fredrikstad. Det var der mine talenter fra ungdomsskolen kom frem, vi hadde vært med på en fotballturnering for vanskeligstilt ungdom, hvor jeg hadde fått lov til å trene gutta og lærerne mine på Skole og miljøgruppa, vi vant finalen over en skole fra Sarpsborg.

20. august 2003 var jeg spillende trener og lagkaptein for Brygga FK, Norges første gatefotball-lag. Vi spilte mot Fredrikstad politikammer, vi hadde fått låne Champions League-draktene til Rosenborg. Plutselig var jeg blitt en kjendis – merkelig for en fyr som hadde mistet alt og bodde på gata.

Vi var tre stykker på laget som bodde på gata den sommeren, resten av laget var folk i rusmiljøet i Fredrikstad.

Dette var starten på mitt nye liv, hvor jeg bruker mine erfaringer fra ungdomsskolen (Skole og miljøgruppa) som spillende trener og lagkaptein. Alle har vi drømmer vi ønsker og realisere, det trengs bare mot til å tørre og realisere drømmene og få folk rundt deg til å tro på det du drømmer om.

Alle mennesker har talenter og gaver i sitt indre, det handler om å skape tillit og bruke tid for å skape en relasjon som får det indre gullet til og skinne frem. Derfor har jeg tro på mindre klasser, skoler for barn og unge som sliter. Det er så altfor mange som blir borte i massene av altfor store klasser.

Har vært nykter i over 14 år, det har vært litt av en reise, men jeg takker Gud for at jeg er den jeg er i dag. Så jeg vil benytte anledningen til takke lærerne jeg hadde på Skole og miljøgruppa, Dag, Svein, André og Arild for alt dere gjorde for meg.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken