Ta kjøkkenhagen tilbake – «urbant landbruk» er bare boltreplass for insekter

–  En kjøkkenhage kan være alt fra 10 m² og oppover, alt etter hvor mye vi ønsker å dyrke, skriver Porsmyr.

– En kjøkkenhage kan være alt fra 10 m² og oppover, alt etter hvor mye vi ønsker å dyrke, skriver Porsmyr. Foto:

Av

Pål Porsmyr, Høyre, mener kjøkkenhager gir bidrag til matforsyningen, mens urbant landbruk – som Ida Julsen kalte «et lokalt spiskammer» – høres fint ut, men ikke har annen effekt enn å være boltreplass for insekter.

DEL

Leserbrev

Litt mimring etter Ida Julsen, MDG, sitt innlegg i avisen om urbant landbruk.

Undertegnede, Pål Porsmyr, vil gjerne løfte frem kjøkkenhagen i miljødebatten. Det var tidligere helt normalt blant dem som hadde en enebolig med tomt at de dyrket sine egne grønnsaker i kjøkkenhagen. Jeg er selv oppvokst i enebolig og jeg husker godt tiden da mine foreldre dyrket sine grønnsaker i kjøkkenhagen.

I dag ser jeg tilbake på det som noe hyggelig men også slitsomt. Jeg tror de fleste gledet seg til å se det spire og gro i kjøkkenhagen. Det var en fantastisk tid hvor nesten enhver familie som hadde enebolig med hage hadde en egen kjøkkenhage! Vi snakket ikke om dette nymotens «urbant landbruk», altså noen kasser som gror igjen med ugress i byområdet og som nesten ingen tør å sanke urter eller grønnsaker fra. I hvert fall ikke undertegnede.

Verdens matfat er forventet å få store problemer med å dekke befolkningens matbehov fra ca. 2050. Dette løses ikke med noen kasser med urter i byområdet eller på noen flate tak på blokker i sentrum.

Selv husker jeg mine foreldre hvert eneste år bearbeidet en jordflekk på 200–300 m² og plantet grønnsaker. Alt ble gjort møysommelig og godt planlagt. Jeg husker at pappa de første årene vendte jorda med spade og håndmakt. Tungt og tøft arbeid, men du verden for en folkehelseeffekt dette hadde. Senere fikk vi jordfreser som jorden kunne bearbeides med. Da ble det liksom litt mer moderne landbruk hvor også undertegnede bidro med høst- og vårbearbeiding av jorden. Kompost ble benyttet som gjødsel.

Det ble plantet både purre, selleri, gulrøtter, sukkererter, poteter, kål og andre grønnsaker. Dette gjorde at vår familie på fem var selvforsynt med grønnsaker i ca. et halvt år.

I dag er dyrkingen av grønnsaker i egen hage en glemt fortid! Og egen grønnsaksdyrking forsvant i all hovedsak på 1970- og 80-tallet hvor de store byggefeltene med små eiendommer kom. På en tomt på 4–500 m² med et hus og garasje som opptok drøye 200 m² sier det seg selv at det ikke ble mye plass til grønnsakshager. Man skulle jo også ha en flott grus-, sten- eller hellebelagt innkjørsel til inngangspartiet og garasjen samt en liten grønn flekk som barna kunne leke på.

Urbant landbruk høres fint ut men har det noen effekt, annet enn at insektene får en alternativ boltreplass i tillegg til blomstene som settes ut i bysentrum hver vår. Dessverre virker det som at noen forskere og miljøentusiaster har gått glipp av en viktig del av selvbergingsprinsippet som gjaldt i Norge og mange andre land frem til 1970- og 80-tallet!

Urbant landbruk; jeg tror de fleste vil tenke seg godt om før de eventuelt plukker urter og andre grønnsaker fra en kasse som står utplassert i byområdet. Husk at byområdet brukes av flere enn de som vandrer rundt på dagtid. I helgene er det et eget uteliv til sene natt og vi vet jo at urinering på offentlig sted kan være et problem. Hvem vet om ikke dette også skjer i disse urbane kassene plassert rundt i byen!

Verdens matfat er forventet å få store problemer med å dekke befolkningens matbehov fra ca. 2050. Dette løses ikke med noen kasser med urter i byområdet eller på noen flate tak på blokker i sentrum.

Vi må ta tilbake kjøkkenhagene rundt omkring på eneboligtomtene og gjøre oss mer selvforsynte av urter og grønnsaker noen måneder i året. Gjør dette til en dugnad i familien i sommerhalvåret og dere høster av dette i mange måneder etterpå!

Nå er det sikkert noen som vil si at dette går ut over det bonden dyrker, men nei det tror jeg ikke. Ja, det er bonden som dyrker grønnsaker og urter og ikke butikkene slik flere barn i dag tror! Jeg ser ikke dette som noe problem for bonden. Mye av de grønnsakene som bonden produserer i dag blir kastet fordi at de ikke har de rette «EU-målene». Dette er fullt spiselige grønnsaker så det er jo en skam at slikt skjer. Hvor er miljøforkjemperne her?

Vi redder ikke verdens matbehov kun ved å ta i bruk kjøkkenhagene igjen, men det vil ha et bidrag. Og en kjøkkenhage kan være alt fra 10 m² og oppover, alt etter hvor mye vi ønsker å dyrke.

Sammen med forskning på nye produkter fra blant annet sjømatnæringen legger vi grunnlaget for mer mat og samtidig næringsutvikling. Vi bevisstgjør sammenhengen i næringskjeden og kanskje vi til og med reduserer matsvinnet ved at vi produserer våre egne grønnsaker.

Jeg tror at ved å ta i bruk kjøkkenhagen er vi med på å bevisstgjøre det viktige arbeidet som landbruket betyr for at vi skal få nok mat til alle!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags