Gå til sidens hovedinnhold

«De konservative tapte kirkevalget 2015»

Artikkelen er over 5 år gammel

Hvor skal man gå med sin usikkerhet om de store spørsmålene i livet, hvis man til og med roper seg hes i kirken? avslutter kommentator Alf Gjøsund i Vårt Land sin kronikk om kirkevalget.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det er ikke lenger noe å lure på. De konservative tapte kirkevalget 2015. Før det ble holdt. Ingen av dem har stått i gatene for å flagge sitt syn. De er nesten tause på sosiale medier. Nå undersøker mange av dem mulighetene for kompromiss i homofilisaken.

Det kompromisset kommer de antagelig ikke til å få. Biskopenes preses, Helga Haugland Byfuglien, ser ikke muligheten lenger, sier hun i et leserinnlegg i Vårt Land. Alt går mot et ganske tydelig ja til homofile.

Det rare er at de radikale (i kirken er det fortsatt radikalt å mene at homofile bør få gifte seg) sier seg fornøyde med en halv seier. Styreleder Sturla Stålsett i organisasjonen Åpen folkekirke sier at han ønsker en kirke der de som vil vie homofile skal få lov til det, men konservative prester skal også få lov til å diskriminere homofile. Det skal være lov til å si nei til å vie dem. Kanskje vil omtrent halvparten av prestene gjøre seg bruk av denne muligheten.

Det kan bety at presten og menighetsrådet fortsatt vil kunne stenge kirken for homofile par. Eventuelt må en «homovennlig» prest komme fra et annet sogn for å foreta vigselshandlingen. Begge deler kan bli ubehagelig for de to som elsker hverandre.

Paradoks. I Borg bispedømme kan du velge mellom to lister ved kirkevalget. Listen til kirkens egen nominasjonskomité har fått navnet Mangfoldig folkekirke. Her ønsker man en kirke som er åpen for forskjellige syn. Kandidatene spriker i alle retninger i spørsmålet om homofile bør få gifte seg i kirken. Noen har inntatt mellomposisjoner og styrer unna hard retorikk.

Den andre listen, fra Åpen folkekirke, er derimot tydelig og samstemt. Alle på listen vil ha en slutt på diskrimineringen. I avisene har lederen, Sturla Stålsett, uttalt at de konservative ikke behandler homofile som likeverdige. Han sammenligner behandlingen av homofile med kirkens støtte til slaveriet for noen hundre år siden.

Likevel vil han tillate slike holdninger i fremtidens kirke. I lys av sine egne argumenter er det et paradoks.

Hvorfor? Fordi Stålsett og de andre i Åpen folkekirke er kirkepolitikere. Motstanden mot likekjønnet vigsel er fortsatt stor blant de aktive i kirken. På forrige kirkemøte var for eksempel flere enn halvparten konservative. Det gjelder også svært mange prester.

Noe annet er enda viktigere: Ja-kandidatene vet innerst inne at bildet ikke er svart-hvitt. Mange konservative er slett ikke homofobe. De er ikke særlig konservative engang. Noen av dem har kjempet for homofiles plass i kirken i mange år. Mange ønsker en løsning der kirken slutter å vie mennesker, men i stedet velsigner alle par som er viet borgerlig (en helt vanlig løsning i den kristne kirken ellers i verden). De vil åpne dørene for homofile, men finner ikke mandat i Bibelen til å oppheve kirkens klassiske definisjon av ordet ekteskap. Også mange unge i kirken støtter homofiles rettigheter på alle plan i samfunnet, men mener at teologien – det Gud mener om saken – ikke kan endres i en avstemning.

Barns rettigheter. Dessuten vet Åpen Folkekirke at det er ulike synspunkter, også i deres organisasjon, på et annet spørsmål der homofile mener de diskrimineres: Skal homofile kunne få barn ved hjelp av eggdonasjon eller surrogati? Omtrent hele kirken er imot, av hensyn til barnets rettigheter. Åpen Folkekirke vil ikke diskutere spørsmålet. Ett av deres styremedlemmer, skuespilleren Geir Kvarme, er en av de mest profilerte tilhengerne av surrogati. Han har stort sett vært taus under hele valgkampen. Om det er frivillig eller ufrivillig, vet antagelig bare han og ledelsen av Åpen folkekirke.

Et annet spørsmål er om kirken skal godta samboerskap mellom både hetero- og homofile. Nesten alle biskopene – også de liberale – sier nei. Åpen folkekirke har stort sett vært taus om dette også. De vet at de ikke er tjent med oppmerksomhet om spørsmål der det er stort sprik mellom oppfatningen til folk flest og flertallet i kirken.

Det er stort sett bare artisten Bjørn Eidsvåg som vil kaste «konservative» ut av kirken. Årsaken er enkel: Man vet innerst inne at spørsmålet om homofili slett ikke alltid handler om homofobi. For mange handler det om teologi, og den våger de ikke å endre, hvor aktivt de ellers støtter de homofiles rettigheter.

Hvor skal man gå med sin usikkerhet om de store spørsmålene i livet, hvis man til og med roper seg hes i kirken? Akkurat det er et argument for å holde seg unna fløyene i kirkevalgkampen.

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 06:15.