Folkekirke med mangfold

Anne Enger, fylkesmann og listekandidat ved kirkevalget.

Anne Enger, fylkesmann og listekandidat ved kirkevalget. Foto:

Av
Artikkelen er over 4 år gammel

Anne Enger mener vigselsretten bør beholdes, og at kirkelig vigsel er en selvfølge også for likekjønnede par.

DEL

Leserbrev 

Fredriksstad Blad har hatt interessante innlegg om kommende kirkevalg. 5. august skrev Arne Martin Klausen om behovet for mer informasjon om kandidatene. Jeg vil gjerne redegjøre for mitt syn på folkekirkens framtid, som kandidat til bispedømmerådet i Borg og dermed også til kommende kirkemøter. Åremålet (tolv år) som fylkesmann i Østfold går ut ved årsskiftet.

21. mai 2012 vedtok Stortinget at Den norske kirke skal løsrives fra staten. Flere paragrafer i Grunnloven ble endret. I ny § 16 står det at Den norske Kirke «forbliver Norges Folkekirke». At statskirken er avviklet er en naturlig konsekvens av utviklingen. Vi er et samfunn preget av mangfold, ulike religioner og ulike livssyn. «Statsreligion» ikke har noen plass. Men prosessen med løsrivelse fra staten er en krevende forvaltningsutfordring og må ta nødvendig tid. Mye tyder på at kompleksiteten er undervurdert. Det gjelder virksomhetsoverdragelse og ny kirkeordning, finansiering og fordeling av ressurser, medlemsregistre, arbeidsgiveransvar, trosopplæring, tilstedeværelse og forsvarlig drift av kirken i hele landet.

I kirkevalgdebatten så langt har vigsel av likekjønnede par vært dominerende. Saken har ført til strid i kirken i flere tiår. Jeg mener at vigselsretten bør beholdes, og at kirkelig vigsel er en selvfølge også for likekjønnede par. Åpen Folkekirke, som ble dannet i fjor høst, har vigsel av likekjønnede som sin sentrale kampsak. Dette er altså et syn jeg støtter. Åpen Folkekirke har en politisk plattform, eget styre, kan sammenlignes med et politisk parti og de stiller lister i ni av elleve bispedømmer.

Tradisjonelt har det bare vært én liste ved kirkevalg. Nominasjonskomiteen liste er utarbeidet gjennom omfattende og demokratisk prosess der alle menighetsråd er hørt. Her er det tatt hensyn til geografi (alle deler av bispedømmet er representert), alder og kjønn, det er sikret bred kompetanse og erfaring. Dessuten er ulike syn på kirkelige spørsmål representert.

Flere lister innebærer at det blir forholdstallsvalg (listevalg) kombinert med mulighet for å gi inntil tre personstemmer. Dette vil nok føre til en arbeidskrevende opptelling. Flere lister vil trolig øke valgdeltagelsen. Det er et viktig mål. Men det som er problematisk ved årets kirkevalg er at de to listene er «asymmetriske». Dette fordi de har så ulikt utgangspunkt.

Nominasjonskomiteens liste er altså sammensatt for å dekke et mangfold av meninger. Åpen Folkekirke har fokus på en sak. Den første hadde frist 1. mars, mens alternativ liste hadde frist 1. mai. Kandidater, som var ønsket og selv ville, kunne gå fra den første lista til den andre, uten at det var mulig å supplere på den første. Denne «asymmetrien» preger nå det offentlige ordskiftet. For eksempel er over halvparten av oss på Nominasjonskomiteens liste i Borg enig i kirkelig vigsel for likekjønnede par. Da er det rett og slett urimelig å bli fremstilt som motstander av dette syn!

Det er mulig å gi inntil tre personstemmer. Du kan altså kumulere kandidater på lista du velger. Du kan også føre opp kandidater fra den lista du ikke bruker ved å gi «slengere». På www.kirkevalg.no kan du finne ut mer om kandidatene og hva vi står for.    

Den norske kirke er mer enn et trossamfunn. Kirken er også en viktig samfunnsinstitusjon som de fleste av oss har et eierskap til. Kirkens betydning som kulturbærer - kirkebygg, billedkunst, salmer, seremonier og kirkekonserter, kan knapt overvurderes. Kirken er viktig samlingssted i glede og sorg - for trøst og håp. I mange hundre år har Kirken preget menneskenes liv i hverdag og fest. Kirken skal være relevant og nær i menneskenes liv. Alle mennesker skal møtes med åpenhet, kjærlighet og respekt.

Kirkevalget vil avgjøre hvem som skal styre kirken lokalt, regionalt og nasjonalt de fire neste årene. Det handler om folkekirkens framtid, folkekirkens selvforståelse og rolle i samfunnet. Mye står på spill. Så hva slags folkekirke vil vi ha? Vi trenger en åpen og inkluderende folkekirke i hele landet. En folkekirke som møter mennesker der de er og som de er. En mangfoldig folkekirke med plass til alle! Godt valg!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags