Borg bispedømme, 50-åring som skal være bærer av håp

– Hvis vi fortier tilkortkommenhet og feilvurderinger, frarøver vi oss selv muligheten til vekst, oppgjør og nye muligheter, heter det i Sommerfeldts kronikk.

– Hvis vi fortier tilkortkommenhet og feilvurderinger, frarøver vi oss selv muligheten til vekst, oppgjør og nye muligheter, heter det i Sommerfeldts kronikk. Foto:

Av

– Vi har frimodighet til å se på oss selv som håpsbærere i lokalsamfunnet. Vi skal vise at sårbarhet, feilsteg og manglende plettfrihet ikke er farlig å erkjenne, skriver biskop Atle Sommerfeldt.

DEL

Kronikk

I dag torsdag 10. januar 2019 er det 50 år siden Borg bispedømme ble opprettet ved kongelig resolusjon. I 2019 vil Borg biskop og bispedømmeråd markere 50 års arbeid for fellesskap og livsmestring i lokalsamfunnene i Borg.

I serien «Uro» på NRK 1 belyser Leo Ajkics forhold som gjør folk i Norge urolige for fremtiden. Den første episoden handlet om folks uro knyttet til det noen opplever som en betydelig innvandring. Noen vil hevde at det ikke har vært mulig å diskutere utfordringer knyttet til innvandring og synlige, religiøse minoriteter i Norge. Andre av oss mener nok det er en større utfordring at det er lite toleranse i det offentlige rom for et selvkritisk oppgjør med tradisjonelle norske holdninger og handlinger mot annerledes troende og folk med annen kultur. Vi opplever for eksempel at positive fortellinger om islams betydning for vitenskap og filosofi sjelden formidles.

Når Den norske kirke blir stemplet som en sentral aktør de siste 30 årene for å hindre religiøs konflikt i møte med islam, er det en viktig anerkjennelse. Den respons som Dialogforum Østfold får både lokalt og nasjonalt, og de mange tiltakene som skaper møteplasser mellom muslimer og kristne lokalt i vårt bispedømme, er viktige motfortellinger. Det er slettes ikke slik – som noen prøver å piske opp et inntrykk av – at det er en uoverstigelig sivilisatorisk konflikt mellom islam og Europa.

Det er slettes ikke slik – som noen prøver å piske opp et inntrykk av – at det er en uoverstigelig sivilisatorisk konflikt mellom islam og Europa.

I det norske samfunn har «de andre» aldri vært møtt med stor toleranse. Denne arven begrenser også i dag vår evne til å inkludere de som er annerledes. Etter 2018 er vi nødt til å ta inn over oss at abortdebatt, negativ omtale av økte budsjettposter til mennesker med nedsatt funksjonsevne, karakteristikker av religiøse og etniske minoriteter og skrekkscenarioer om den såkalte eldrebølgen ikke bare er et sakskompleks, budsjettpost eller lovformulering.

Først og fremst handler det om mennesker som opplever språkbruken blant politikere og andre i det offentlige rom, som svært belastende. Det må aldri bli oppfattet som rasjonelt å diskriminere, selv om det måtte ha en samfunnsøkonomisk begrunnelse. Likeverd og demokrati er ikke uttrykk for en folkesjel, men for en villet og valgt retning for samfunnet basert på den universelle erkjennelsen av alle menneskers iboende verdighet, slik FNs menneskerettighetserklæring formulerte det i 1948.

Når Borg bispedømme i 2018 lanserte et utviklingsverktøy for «Inkluderende menighet», markerer vi at kirken skal være et sted der mangfold er en verdi uavhengig av alder, kjønn, seksuell legning, økonomisk status eller funksjonsevne.

Visjonen for Borg bispedømme sitt 50-årsjubileum er «Mer himmel på jord», som også er Den norske kirkes visjon. Vi sier ikke: «Her er himmelen». For himmelens fullkommenhet er ikke hos oss. Men vi vet at det i våre kirker, i våre aktiviteter og fellesskap finnes glimt av himmel og nåde. Derfor har vi frimodighet til å se på oss selv som håpsbærere i lokalsamfunnet. Det kan vi gjøre, nettopp fordi vi ikke kommuniserer plettfrihet, verken for oss som enkeltindivider eller for fellesskapet som vi utgjør.

Mitt ønske er at Den norske kirke i Borg ved inngangen til jubileumsåret 2019 fortsatt skal være en aktør som viser mennesker og lokalsamfunn at sårbarhet, feilsteg og manglende plettfrihet ikke er farlig å erkjenne. Hvis vi fortier tilkortkommenhet og feilvurderinger, frarøver vi oss selv muligheten til vekst, oppgjør og nye muligheter. Da er vi igjen dømt til å feile – til skade for oss selv og for andre.

Da verdens stater vedtok bærekraftmålene for global og nasjonal samfunnsutvikling frem til 2030, ga de oss alle – uavhengig av samfunnsrolle og livssyn – en felles retning for samfunnsutviklingen og de ulike rollene vi kan spille for å skape et bedre samfunn. Det er med stor glede jeg registrer regjeringens vilje til å gjøre regnskap for resultatene av sin politikk både nasjonalt og globalt, og at flere kommuner i Borg bispedømme nå anvender dem i utviklingen av sine kommuneplaner. Målene er godt egnet til å motvirke apati og frykt og gi mennesker og ulike aktører, også Den norske kirke, inspirasjon til å delta i den felles dugnaden som kreves for å nå dem.

Borg bispedømmeråd har i 2018 opplevd stor folkelig respons på prosjektet «Håpets katedral». Prosjektet, som er en del av Borg bispedømmes 50-årsmarkering i 2019, uttrykker at vi sammen kan gjøre noe med en stor miljøutfordring, plasten i havet. Ved å gjøre ødeleggelse om til kunst og ramme for refleksjon og selvransakelse, oppfatter folk at apati og frykt kan overvinnes og gi håp og fremtid. At 80 prosent av menighetene i Borg bispedømme har forpliktet seg til å være grønne menigheter, uttrykker også viljen til å overvinne handlingslammelse og heller bidra til en positiv utvikling.

Bærekraftmålene hjelper oss til å være konkrete, hver på vårt sted og hver i vår rolle, slik at fremtiden ikke blir et skrekkens sted for våre barn og barnebarn. Sammen skal vi kjempe for at 2019, og årene som kommer, blir et sted der den himmelske visjonen om fred og rettferdighet for alle kan gjenkjennes av stadig flere mennesker og folkeslag. Det skal vi stå sammen om. Vi er så visst ikke plettfrie. Vi er alminnelige mennesker som alle bærer Guds bilde i oss. Fremtiden er ikke forutbestemt mørk. Gud har alle gitt oss i oppdrag å sørge for at skapelsen og kjærlighets lys fra Guds himmel skinner for alle mennesker. Da blir det mer himmel på jord.


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags