Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Som vinterassistent i sjømannskirken på Costa del Sol i Spania, har jeg møtt overraskende mange østfoldinger som overvintrer. Både Moss, Fredrikstad og Sarpsborg er godt representert. Hva er spesielt med disse østfoldingene?
Jo, de har en uhøytidelig og jovial tilnærming til andre gjester, noe som skaper humør og glad latter! Subjektiv? Kanskje, men når Fredrikstad-dialekten høylytt lyder gjennom kafeen, skaper det en uhøytidelig stemning som ufarliggjør stedet for nye gjester.
For mange blir det å gå i kirken noe høytidelig, noe man kanskje ikke føler seg helt bekvem med, fordi man ikke er troende eller kristen. Men så er det nå slik med kirken, som med så meget annet – det er en forestilling man har. Som kanskje er helt feil!
Den norske sjømannskirke – som i dag bærer den riktigere underteksten «Norsk kirke i utlandet», er et samlingssted for nettopp nordmenn i utlandet. Tidligere har sjømannskirken vært et viktig samlingssted for sjøfolk i over 150 år. Den første kirken ble bygget i Antwerpen i Belgia. Den gang var det vanlig å sende gutter i 15-16-årsalderen til sjøs og fristelsene var mange når de kom til havnebyer nedover i Europa. Kirken ble «hjemme» i havnene de kom til. Der kunne de hente post, få et måltid, lese norske aviser, feire tradisjonsrik jul og få trøst om man trengte det. Et gudsord på veien fulgte også med.
Videre fortelles det om suppekjøkken drevet av den spanske kirken, kruttkammer, skole, fengsel og gourmetrestaurant. Napoleon skal visstnok ha overnattet med sin hær.
Kirken i Antwerpen ble solgt i 2014, så i dag finnes kun et leserom hvor en liten norsk koloni møtes til torsdagsmiddag, lørdagsgrøt og gudstjenester iblant. I dag er hovedaktiviteten av sjømannskirkens arbeid i Belgia flyttet fra Antwerpen til Brussel, hvor det blant annet bor mange Nato-ansatte og deres familier. Men sjømannskirken finnes i mange land. Jeg vil fortelle om kirken på solkysten i Spania.
El Campanario
El Campanario er et stort bygningsanlegg fra 1572, opprinnelig et bondehus. I den tid levde man fortsatt i frykt for herjende maurerflokker fra Afrika. De drev med omfattende sjørøveri, men gjorde også landstreif og plyndring i landsbyer og på gårder. Denne faren var årsaken til den kraftige konstruksjonen til El Campanario med tykke vegger og skyteskår. De mange vakttårnene langs kysten var bygget av samme grunn, og hvis alarmen gikk var El Campanario det naturlige stedet for bøndene å samles til forsvar.
El Campanario har opp gjennom årene huset mange typer aktiviteter. Det skal ha vært skysstasjon med overnatting og hesteskift, først og fremst benyttet av havnearbeidere som pendlet mellom Cádiz og Malaga. Videre fortelles det om suppekjøkken drevet av den spanske kirken, kruttkammer, skole, fengsel og gourmetrestaurant. Napoleon skal visstnok ha overnattet med sin hær der og sist, men ikke minst, var det et yndet sted for gjetere og saueflokkene deres når uværet slo til og gården til tider lå brakk. Da skyflet de sauene inn i «kirken» og tente opp i ljoren.
Diakonhjemmet og sjømannskirken
På solkysten i Spania kom de første charterturister fra Norge på syttitallet. Gjennom de neste tjue årene var det flere og flere nordmenn som valgte varmen og solen fremfor den norske vinteren og bosatte seg halve året der. I 1990 ble den norske (pensjonerte) sognepresten Jan Walle spurt av norske kristne om å holde gudstjenester. Den svenske kirke stilte sine lokaler til rådighet og dermed var arbeidet i gang. I 2001 kom en ny prest som hadde som oppgave å utrede muligheten for å etablere en egen kirke i sjømannskirkens regi.
Etter kort tid ble El Campanario oppdaget og et iherdig arbeid ble satt i gang. Eierskapet hadde vært svært kaotisk og det tok nesten to år før eiendommen kunne kjøpes i fellesskap av Diakonhjemmet og Sjømannskirken. 2. juli 2002 ble papirene underskrevet og ombygging og oppussing kunne begynne. Det var et omstendelig og kostbart arbeid, men 9. mai 2004 var det klart for innvielse. Idealet under oppussingen hadde vært å beholde et autentisk preg men med kunst laget av norske kunstnere.
Diakonalt arbeid
Kirken utfører et betydelig diakonalt arbeid. Langs solkysten bor om lag 12.000 nordmenn mer eller mindre hele året og mange er eldre. Diakon og diakonale medarbeidere utfører arbeid både med unge og eldre og hjelper til ved behov. Kirken driver også med utbredt oppsøkende virksomhet på bedrifter og skoler hvor nordmenn er, og tilbyr familier med barn og ungdom middag på kirken hver fredag. Da er det aktiviteter for barn og ungdomsgrupper. De minste kommer klokken 16 og starter med Taco sammen med foreldrene. Så går barna i grupper og foreldre kan sitte og snakke sammen og bli godt kjent. Kirken utfører dåp, konfirmasjoner og bisettelser og bistår familier som behøver hjelp ved dødsfall. Årlig kommer det minst 80 norske par til kirken for å bli viet. Muligheten for å leie rom til gjestene, servering av mat i patioen og vakre omgivelser lokker solhungrende nordmenn.