Debatten om kirkens plass i skolen har blusset kraftig opp de siste ukene og jeg har fått spørsmålet om hva kirken har i skolen å gjøre mer enn én gang. Debatten har egentlig bestått av to selvstendige debatter: Skolegudstjenester og religionsfaget. Jeg vil snakke om religionsfaget.

Human-Etisk Forbund skriver i Bergens Tidende 30. oktober i et debattinnlegg om forkynnelse i skolen, hvor de avslutter med at de vil ha en slutt på «aktører som har et klart mål om å forkynne et kristent budskap i skolen». Dette blir eksemplifisert med et opplegg som er blitt brukt i KRLE-faget. La meg først gjøre det klinkende klart: Kirken har ikke et mål om å forkynne i KRLE-faget.

Også Human-Etisk Forbund vet at kirken ikke har satt seg et mål om å forkynne i KRLE-faget. Tvert imot. Dette gjorde preses klart på bispemøtet i oktober i sin åpningstale: «Her skal kirken opptre som kunnskapsformidler og bevisst avgrense seg mot forkynnelse. Barna skal ikke delta i religionsutøvelse i KRLE- faget.(..) Alt dette er pedagogisk rettet og foregår på skolens premisser.» Så da har vi det på det rene.

Men ja, det er tilfeller hvor det skjer forkynning der det ikke skal skje. Det er alvorlig og det må tas tak i. Foreldre som opplever dette må ta kontakt med skolen som har ansvaret for hvilken undervisning barna får. Men å angripe kirken som helhet og alt det flotte ikke-forkynnende arbeidet de kirkelige ansatte gjør er ufint.

Å underkjenne profesjonaliteten og fag- kompetansen til kirkelig undervisnings- ansatte er ufint.

 

Vi som jobber med kirkelig undervisning vet å forholde oss til gjeldende lovverk, forskrifter og retningslinjer. Vi vet at vi ikke skal forkynne i undervisningen vi samarbeider med skolen om. Å underkjenne profesjonaliteten og fagkompetansen til kirkelig undervisningsansatte er ufint.

De som jobber i kirken har en solid kompetanse på kirkens tro og lære. De har en solid kompetanse på kirken og det som hører med. De har en kompetanse de gjerne deler. I overkant av 20 prosent av religionslærerne i grunnskolen har ingen studiepoeng i faget. Rett i underkant av 40 prosent har mellom 1–29 studiepoeng i faget. Rett i overkant av 40 prosent av lærerne har 30 studiepoeng eller mer (Statistikknotat 05 2014 fra Utdanningsdirektoratet).

Kirken (og andre tros- og livssynssamfunn) er en enorm ressurs i arbeidet med å oppfylle KRLE-fagets kompetansemål innenfor kristendom (eller sitt fagområde). Man drar gjerne på et bedriftsbesøk for å benytte seg av fagkompetansen som finnes der. Hvorfor kan man ikke benytte seg av kirkelig ansatte hvor det er kompetanse?

Jeg roper et høyt hurra til å bruke fagkompetanse utenfor skolen i skolen. Det gjelder ikke bare kirken. Det gjelder alt fra kjemikere til regnskapsbyråer. Kompetansen finnes der utenfor skolens fire vegger. Hvorfor skal vi ikke ta den i bruk? Kanskje er det også et godt grep for å gjøre skolen mer relevant for elevene?