«Katti Anker Møller-parken» en honnør til en foregangskvinne som fortsatt er aktuell

Berit Ås hilste til Katti Anker Møller og dagens kvinner under 8. marsarrangementet i 2013. I de 20 årene den har eksistert har statuen vært samlingssted denne dagen.

Berit Ås hilste til Katti Anker Møller og dagens kvinner under 8. marsarrangementet i 2013. I de 20 årene den har eksistert har statuen vært samlingssted denne dagen. Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

8. marskomiteen i Fredrikstad vil at parken ved biblioteket der skulpturen av kvinnesakspioneren Katti Anker Møller står, skal få navn etter henne.

DEL

Kronikk

Katti Anker Møller er en stor skikkelse i norsk historie. Referanser til henne dukker opp i mange sammenhenger. Den som leser historien om hvordan Norge ble en velferdsstat, og hvordan kvinner fikk rett til selvstendige liv, er nødt til å forholde seg til henne. Hun er en nasjonal og internasjonal foregangskvinne. Det hun sto for i arbeidet for kvinner og barn, er på mange måter aktuelt fremdeles. 8. marskomiteen i Fredrikstad foreslår derfor at parken foran biblioteket endelig skal få et navn – og det et ytterst relevant et: Katti Anker Møller-parken. En skikkelig markering av at hun er Østfolds og vår, vil heve Fredrikstad kommunes status som kulturby.

Den 23. oktober i år er det 150 år siden Katti ble født på Sagatun folkehøyskole i Hamar. Som ung jente i dette miljøet fikk hun være med i samtaler med kjente personer som Bjørnstjerne Bjørnson og Johan Castberg. Men størst betydning fikk moren hennes, Mix Anker. Katti var nummer fire av ti. Mix var utslitt og fortvilt over de stadige fødslene. De slet henne fullstendig ut, og hun døde bare 50 år gammel. Hennes skjebne var grunnlaget for Kattis innsats som voksen. Hun skrev: «Alt hva jeg har gjort, har jeg gjort til ære for min mor.»

Der sitter Katti i «foredragskjolen», som hun hadde på seg når hun var ute på en av sine mange foredragsturneer.

Hver sommer var Katti sammen med søstrene Karen og Ella på langvarig besøk hos sin tante Dikka Møller på Thorsø Herregård – nå i Fredrikstad kommune. Her traff hun den ti år eldre fetteren Kai Møller. Da Katti var 20 år og Kai 30, giftet de seg, og hun ble husfrue på Thorsø Herregård. Her kom hun tett innpå de ansatte, og ikke minst på tjenestejentene. Senere skrev hun: «I alle de første år på Thorsø var det mindst en av pikerne som kom i omstendigheter, undertiden to. Det var en gru at se deres fortvilelse… Havde de enda gjort noget stygt, men kunde man egentlig sige det?» Da Katti ca. 30 år gammel kastet seg inn i sosialt og politisk arbeid, var det de ulykkelige unge kvinnene hun tok utgangspunkt i.

Hun begynte karrieren med å skrive en artikkel om ugifte mødre og deres barn i kvinnesaksbladet Nylænde. Sammen med organisasjonen Det Hvite Bånd, arbeidet hun for å opprette et mødrehjem for kvinner i en vanskelig situasjon. Mange nektet å hjelpe «falne kvinner», andre mente det var skadelig å «sy puter under synden.» Men hun fikk også støtte – blant annet av dronning Maud. Mødrehjemmet ble opprettet i 1902. Senere kom flere etter. Her kan vi merke oss Østfold Mødre- og Barselhjem i Sarpsborg, en nyvinning som ble initiert og fulgt opp av Katti Anker Møller.

I denne filmen møter du kvinnesaksforkjemperen Katti Anker Møller.

Innsatsen for de ugifte mødrene var starten. Rett etterpå kastet hun seg inn i enda et stort prosjekt, i nært samarbeid med svogeren Johan Castberg. Det gjaldt kampen for det som ble kjent som «De castbergske barnelover». En del av en ny og omfattende lov om barn og foreldre sørget for at mødre med barn født utenfor ekteskap fikk bidrag fra faren, og at barnet fikk arv og navn etter ham. Dette var en meget omstridt lov. Den vant til slutt gjennom i 1915. I dag er barnelovene en del av UNESCOs dokument-verdensarv.

Katti Anker Møllers mål var at kvinnene skulle bestemme over egne liv og egen helse – uten tvang og overtalelser. Barnelovene var viktige, men like viktig var opprettelsen av Mødrehygienekontoret i Oslo i 1924. Her kunne kvinner skaffe seg preventive midler, kjøpe klær og annet til barnestell og lære om svangerskap og barsel. Arbeiderpartikvinnene i Fredrikstad og omegn solgte heftet «Et brev til de strevsomme mødre», som handlet om disse temaene. På den måten var de med på å finansiere Mødrehygienekontoret. Før krigen (1940) var 14 mødrehygienekontor bygd opp landet rundt. Østfold fylke startet et ambulerende kontor i 1936. Her i Fredrikstad hadde det lokale i byens bibliotek.

Midt i Fredrikstad har vi en vakker og håndfast påminnelse om Katti Anker Møllers liv og virksomhet: Birthe Marie Løveids skulptur i parken foran biblioteket. Der sitter Katti i «foredragskjolen», som hun hadde på seg når hun var ute på en av sine mange foredragsturneer. Bak henne holdt altså Fredrikstad mødrehygienekontor til. Skulpturen sto ferdig og ble satt opp for 20 år siden. Siden har den vært et samlingssted hver 8. mars. Her har alle som ville møtt opp for å feire kvinnedagen og bekjempe kvinnediskriminering. Vi som er med i 8. mars-komiteen, ser hvor viktig dette er.

Bakgkrunn:

  • Tirsdag 23. oktober, på 150-årdagen for Katti Anker Møllers fødsel, hedrer 8. mars komiteen i Fredrikstad og Fredrikstad Bibliotek kvinnepioneren med et arrangement ved statuen av henne i parken ved biblioteket.
  • Ordfører Jon Ivar Nygård legger ned blomster og Soroptimistene i Fredrikstad kommer med en hilsen. Forfatter Monica Isakstuen leser fra «Moderskapets frigjørelse». Elisabeth Lønnå og Grete Nygren Rognes forteller om kvinnen Katti Anker Møllers liv og det viktige arbeide hun gjorde for å bedre kvinner og barns kår både nasjonalt og i vårt eget fylke.


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags