Nå også muslimsk jul

Harald Peter Stette godtar ikke forestillingen om at det meste av det som skjer i jula kan forklares som lån fra andre tradisjoner. Illustrasjonsbilde fra julespill Østre Fredrikstad kirke i fjor.

Harald Peter Stette godtar ikke forestillingen om at det meste av det som skjer i jula kan forklares som lån fra andre tradisjoner. Illustrasjonsbilde fra julespill Østre Fredrikstad kirke i fjor. Foto:

Av

– Det er så mange som vil feire jul, og som er opptatt av å nedtone julens kristne preg, klager Harald Peter Stette. Dette er et svar til Ali Husain som fortalte at muslimer feirer jul, pynter treet og gir hverandre gaver.

DEL

Leserbrev

Julefesten er populær. Både ateister, humanetikere og nå også muslimer vil være med på moro, skal vi tro Ali Husain i mandagens avis (16.12). Det som disse har felles, det er engasjementet om å nedtone julefestens kristne preg. Det meste av hva som skjer i jula må forklares som lån fra andre tradisjoner, og det uten at en kan spore noen historisk kontinuitet bakover til dette antatte ikke-kristne opphavet.

25. desember

Det er en faglig diskusjon om hvorfor kristendommen valgte 25. desember som en symbolsk feiring av Kristi fødsel, og mye her er skjult i historiens mørke. Husain antyder at kristendommen kopierte Mithras-festen i Romerriket. Dette er en omstridt hypotese. Den første kirke var svært tilbakeholden med å feire fødselsdager. En feiret isteden dødsdagene til de hellige, for da gikk de inn i evigheten.

Men hos kirkefedrene kan vi finne en polemikk mot den romerske festen for den ubeseirede sol, «sol invictus», som var ved vintersolverv. For kirkefedrene var Kristus den «ubeseirede», ikke et himmellegeme, og han var «det sanne lys som skinner for hvert menneske», som det står i evangelieteksten for første juledag. Han kalte seg også selv «verdens lys». Derfor opplevde kirkefedrene det mer meningsfylt å feire Kristus ved vintersolverv, og ikke solguden.

Encyklopedia Britannica nevner en annen hypotese om hvorfor 25. desember ble valgt til liturgisk feiring av Kristi fødsel. Nemlig ut fra teologiske spekulasjoner hos kirkefedrene. De la nemlig skapelsen til vårjevndøgn. En tenkte seg at da himmel og jord ble skapt, måtte dag og natt være like lange, følgelig måtte skapelsen enten skje ved høstjevndøgn eller vårjevndøgn. De valgte vårjevndøgn. Så tenkte de seg også at «nyskapelsen», frelsen, også måtte ha sin begynnelse ved vårjevndøgn. Derfor ble Jesu unnfangelse lagt til vårjevndøgn, det vi kaller Maria budskapsdag. Det er 25. mars. Og 9 måneder etter 25. mars kommer altså 25. desember.

Juletreet

Når det gjelder juletreet, så er det symbol på livets tre i paradisets hage, som vi kan lese om i Bibelen. Gjennom Adams fall ble adgangen til livets tre stengt for menneskene, men nå når frelseren er født, er på nytt adgangen til livets tre åpnet. Dette vil juletreet si oss.

Og når det gjelder julestjernen, så minner den oss om stjernen som ledet de vise menn til Kristus. Vår ledestjerne er Bibelen, eller Guds ord, vil kirka si oss. Og det Gud har på hjertet å si oss, er 1) et løfte om frelse, som er evangeliet, og 2) et kall til å tjene medmennesker skapt i Guds bilde.

Mangt annet kunne vært sagt om julas kristne innhold, men dette kan være nok i denne omgang. Men det må sies, når så mange er opptatt med å nedtone det kristne preget.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags