Jotne tenker for mye fortetting og profitt

Slik presenterer Jotne sitt prosjekt. Ulf Tolfsen etterlyser variert og dynamisk arkitektur med grøntarealer blandet med tiltalende små nærbutikker og noen serveringssteder.  Illustrasjon: Jotne eiendiom/alt. arkitektur AS

Slik presenterer Jotne sitt prosjekt. Ulf Tolfsen etterlyser variert og dynamisk arkitektur med grøntarealer blandet med tiltalende små nærbutikker og noen serveringssteder. Illustrasjon: Jotne eiendiom/alt. arkitektur AS

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

Ulf Tolfsen ønsker helt andre visjoner for Jotnes boligprosjekt på FMV-området: En eksperimentell landsby i samarbeid utviklingssentre og småindustri der beboerne kan jobbe, og boligområde med grøntarealer der de kan dyrke grønnsaker.

DEL

Leserbrev 

Når jeg leser om Jotne Eiendom sine planer for bolig bygging på FMV, blir jeg mer skuffet enn overrasket. Ønsker ikke Jotne å fremstå som en innovativ bedrift? Jeg har i tidligere avisartikler stilt meg kritisk til boligpolitikken i Norge og dette prosjektet føyer seg inn rekken av liknende prosjekter over hele landet.

I og for seg er det forståelig at man velger boligutvikling som det enkleste og mest lønnsomme man kan drive med, men det er synd at et industriselskap som Jotne må forlate verdiskapende og sysselsettende næringsvirksomhet, det vi faktisk trenger mest av i Norge.

Det er forståelig at man vil utnytte den store tomten, men her har man tenkt for mye på fortetting og profitt. Hvor er den varierte og dynamiske arkitekturen med grøntarealer blandet med tiltalende små nærbutikker og noen serveringssteder. Det virker som altfor mange leiligheter mangler utsikt. Hva med integrering av generell infrastruktur, busser og personbiler som mange vil være avhengig av?

Beliggenheten gjør dessuten at de som har bil får store ekstrautgifter på grunn av  «bomringen» og ikke minst vil de bidra til sterk trafikkøkning. Illustrasjonen får meg til å tenke på «Stalag fangeleire» eller i beste fall boligområder i gamle kommunistland! Hvorfor går man ikke i stedet i den retningen man finner i de fantastiske nye boligområdene norske arkitekter utvikler i Østen?

Andre spørsmål som reiser seg er; Hvem skal bo her? Enslige spreke, velstående førtidspensjonister? Området ser ikke spesielt barnevennlig ut og hvor skal eventuelt den arbeidsføre del av beboerne jobbe hvis de har råd til å bo her?

Kort og godt begynner man i feil ende! Vi bør lære av de nye eksperimentelle byene som bli bygget flere steder i verden eller for den saks skyld bare «kopiere»  de smarte løsningene som ble valgt ved oppbyggingen av det moderne Norge etter krigen. Boligbyggingen ble planlagt ut fra boligbehovet i forbindelse med industrietableringen. Jeg kan bare ramse opp; Odda, Årdal/ Sunndal, Lærdal, Mo i Rana, Kjøpsvik, Hærøya, Stavanger m.m.

Dessverre ble denne tankegangen forlatt da den «vidunderlige» bilen gav oss frihet til å bo hvor vi ville.

I vårt distrikt kan jeg nevne Moss (cellulose/glassverk), Sarpsborg (Borregård), Halden (treforedling) og ikke minst Fredrikstad med sagbruk, senere skipsbygging, mekanisk og kjemisk industri (Unger), matolje/fett De Nofa/Lilleborg), plast og generell stor gründervirksomhet. Havneområdet og beliggenheten nære havet betød mye og kan bety enda mer i fremtiden.

Antall nye leiligheter og boliger ble bygget ut fra bedriftenes behov for ansatte og beliggenheten ut fra nærhet til arbeidsplassen. Alle kunne stort sett gå eller sykle til jobben. En meget fornuftig og miljøvennlig løsning! Dessverre ble denne tankegangen forlatt da den «vidunderlige» bilen gav oss frihet til å bo hvor vi ville.

Konsekvensen av denne tankegangen føler vi nå på kroppen. Jotne kan selvfølgelig planlegge et massivt boligprosjekt i tillegg til alle andre i Fredrikstad, men  hvem skal bo der og hvor skal alle jobbe? Skal alle pendle? Vi må selvfølgelig bare akseptere at Jotne utnytter muligheten og ikke er ansvarlig for å skaffe arbeidsplasser i Fredrikstad, men ved å samarbeide kunne vi se for oss en etablering av boliger i  kombinasjon med utviklingssentre, småindustri, data og «know how»-industri, testsentre, høyskoler etc!

I hovedsak burde de fleste i arbeidsfør alder kunne jobbe innen området, hjemmefra eller i byen. Dette ville gi en enorme miljøgevinst. På bygningene eller takene kunne man etablere grøntarealer og dyrke grønnsaker. Drømmer? Nei, denne type løsninger utvikles og gjennomføres flere steder i Europa, USA og Østen.

Jeg forventer ikke at  Jotne skal få til dette alene, men ved å samarbeide med kommunen, staten, offentlige fond og investorer kunne Jotne og kommunen skapt en unik fremtidsbydel; The Green Marina Village med marina og servicesentre.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags