Forslag til ny rv. 111 gir formidabelt press på matjorda

Bondelagene i Fredrikstad reagerer all jorda vil gå med til en fra Haldenveien på Begby til Årum.

Bondelagene i Fredrikstad reagerer all jorda vil gå med til en fra Haldenveien på Begby til Årum. Foto:

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

Bondevett er ikke forbeholdt bønder, skriver Lise T. Mohr i sitt forsvar for matjorda mellom Begby og Årum.

DEL

LeserbrevBestill Fredriksstad Blad+ i 8 uker for kun 99,- og få tilgang til alt digitalt innhold

Så har ikke den ene jordvernsaken mer enn landet, før den neste dukker opp. Det forteller oss hvilket kjempetrykk det er på den dyrkbare jorda vi har. Jeg ser at Kjell Arne Græsdal i Fredrikstad Næringsforening uttrykker sin glede over forslaget fra Frp. Landbruket er ikke like begeistret. Det overrasker vel ingen. Jorda er selve næringsgrunnlaget for bønder som er selvstendige næringsdrivende – slike som Græsdal omgås til daglig.

Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har gjentatt at vi har tre prosent av Norges land areal hvor vi kan dyrke mat til befolkningen, og fôr til dyra. Dette er et oppsiktsvekkende lavt tall hvis vi ser det i internasjonal sammenheng. Til sammenligning har Danmark rundt 60 prosent. Det er ikke slik at det er bøndene som er personlig ansvarlige for å fø landets befolkning. Naturen har fra flere tusen år tilbake vært leverandør av mat.

En gang var vi alle bønder. Slik er det som kjent ikke lenger. Byene blir større, og vokser utover. Der hvor matjorda er. Trafikken øker, presset på veinettet stiger i samme takt. Skal vi i kommende generasjoner ha en viss selvforsyning av mat – den har aldri vært så lav som nå, ca. 37 prosent – må jordvernet tas på alvor i enhver utbyggingssammenheng. Dette er hovedårsaken til at alle burde være opptatt av å verne dyrkbar jord. Vi får den ikke tilbake.

Dette er hovedårsaken til at alle burde være opptatt av å verne dyrkbar jord. Vi får den ikke tilbake.

Jeg registrerer også at Bjørnar Laabak (Frp) er svært fornøyd over ikke å berøre golfanlegget på Østsiden. Bondelaget har hatt et positivt og konstruktivt møte med Laabak om nettopp tema jordvern.

Det er vanskelig når jorda skal settes opp mot bygging av infrastruktur. Vi vet også hvilket press det er på riksvei 111. Tungtransporten er dominant i trafikkbildet. Selv kjører jeg for eksempel fra Begby og videre til rundkjøringen som vi kaller Rakkestadsvingen. Skal jeg sørover på Habornveien, er det påfallende hvor mye tungtrafikk som kommer fra Øra og skal videre nordover på riksvei 111.

Per i dag vet jeg ikke hvor mange dekar det er snakk om denne gangen. Men, at det er et betydelig omfang, er det ingen tvil om. Videre kommer det inn andre dimensjoner. Slike store transportårer blir også attraktive for annen utbygging. Særlig næringsvirksomhet. Jorder blir ofte oppstykket og blir vanskelig å drive. Slike arealer blir fristende for en kommune å omdisponere i arealplanen. Det har vi eksempler på i en av nabokommunene våre.

Matjorda i Fredrikstad og Østfold er av nasjonal verdi. Kornarealet er særlig viktig i nasjonal sammenheng. Jordvern er særdeles viktig i våre områder hvor jorda er spesielt tilrettelagt for kornproduksjon fra naturens side. Hvis bønder fremdeles skal dyrke jord, må jorda vernes.

Det er et faktum at inntil nå har Fredrikstad og Sarpsborg ligget på topp i Østfold når vi snakker om nedbygging av matjord. (Kilde: Agri Analyse, rapport nr. 8 2013) Det kan se ut som denne trenden er i ferd med å snu i vår by. La oss håpe at kortsiktige kapitalgevinster ikke står i veien for maten til vår fremtidige befolkning fremover.

Hva er alternativet?

Man har igjen pekt på utbygging av eksisterende riksvei 111 til firefelts vei. Dette er også krevende. Privat bebyggelse vil bli rammet. Med de høye kostnader dette medfører, og for ikke å glemme personlige frustrasjoner over å måtte forlate sitt hjem. Når det er sagt, er denne utbyggingen allerede vedtatt, både lokalt, regionalt og på nasjonalt nivå. I Bypakke , fase II. Livet, og verden rundt oss er i konstant endring.  Presset på matjorda er formidabelt.

Det har Stortinget tatt innover seg ved å senke grensen nasjonalt til 4000 dekar. Det betyr at det samlet sett ikke skal bygges ned mer enn 4000 dekar matjord per år i Norge. Fra bøndenes ståsted er dette et altfor høyt tall. Hvis omdisponeringen av matjorda hadde blitt løftet opp på nasjonalt nivå, ville man fått en bedre oversikt over bildet. Det er politiske krefter som taler for dette. Det er nok langt dit.

Nå er ikke denne veistrekningen tatt med i NTP i denne omgang. Videre er ikke nasjonalt jordvern nevnt i den nylig lanserte planen. Vi har fått ekstra tid til å planlegge utbyggingen av traseen nordover mot E6, men også et ekstra ansvar lokalt for å forvalte jordvern på en ansvarlig måte. La oss benytte denne tiden konstruktivt – i fellesskap – for å finne den beste løsningen for kommende generasjoner. Sunt bondevett er ikke forbeholdt bønder.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags