Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.
Fredrikstad ble kåret til Norges beste by, men det var ikke derfor våre forfedre bosatte seg ved Glommas utløp. Sarpsborg hadde vannkraft som la grunnlag for industri og vekst, men det var heller ikke derfor de første menneskene bosatte seg her. Det var noe helt annet. De kom fordi det var mat her.
Her var fisk og annen sjømat og skoger fulle av vilt. Og det var god jord. Raet med sine fruktbare løsmasser, lokket noen av Norges første bønder til å prøve lykken her. Gammel havbunn ga grobunn for fruktbare områder med skog, jakt og senere jordbruk. I dette matfatet ble Fredrikstad og Sarpsborg grunnlagt.
Byene ble bygget på de gamle jordene. Fruktbare jordbruksarealer ble byggegrunn for boliger og senere industri. Men midt i tettstedet Fredrikstad/Sarpsborg ligger det fortsatt øyer av jordbruk og tvillingbyene er omkranset av jorder på alle kanter. Disse tettstedsnære jordbruksarealene er fortsatt attraktiv byggegrunn. De siste ti årene har halvparten av alt nedbygd jordbruksareal i Norge ligget i eller innen én kilometer fra et tettsted.
Fredrikstad og Sarpsborg har lang tradisjon for å bygge på jordet. Da Olav Haraldsson grunnla Sarpsborg i 1016, var jorda og mulighetene for matproduksjon viktig. De gamle vikingegårdene Yven, Alvim og Valaskjold lå i området. Litt etter litt ble jordene til by, men noen av jordene til disse eldgamle gårdene, ligger fortsatt innimellom bebyggelsen.
Da Frederik den II flyttet byen Borg til utløpet av Glomma og grunnla Fredrikstad i 1567, ble den første bebyggelsen oppført på jordene til gården Bruberg. De fruktbare bymarkene rundt Gamlebyen la grunnlag for trygg matforsyning og arbeid for byens befolkning som for det meste var bønder. Her mente Fredrik at folk kunne sikres gode levekår.
Og folk ble boende her i generasjon etter generasjon, til tross for gjentatte svenske angrep og hyppige bybranner. Den gode jorda og havet ga mat til de omtrent fire tusen innbyggerne i de to byene. Byene var små og vokste sakte. Om noen jorder forsvant til fordel for byutvikling var det ikke så farlig. Det var rikelig med jord å ta av. Nok mat til alle, om avlingene ikke slo feil.
- Les også: Grunneiere gjør opprør mot den nye togtrasé: – Vi føler oss overkjørt
- Lise T. Mohr: Tomter som kan koste for fremtidige generasjoner
Så kom en ny tid. Maskinene gjorde sitt inntog på 1800 tallet. Den gamle, sagnomsuste kongsgården, Borregaard ved Sarpsfossen ble base for en gigantisk industrireising. I Fredrikstad vokste det frem industri knyttet til sagbruk og teglverk. Folk strømmet til. Folketallet doblet seg flere ganger på 150 år. Industrien trengte arbeidskraft og arbeiderne måtte ha plass.
De gamle jordene i Fredrikstad og Sarpsborg produserer mye mat. De kan levere korn til mange millioner brød hvert år.
Jorde etter jorde ble forvandlet til industriområder, havneanlegg og boliger i to av Norges raskest voksende byer. Bynær matproduksjon var ikke viktig lenger. Effektivisering av jordbruket gjorde at mat kunne produseres billigere, på mindre areal eller importeres fra andre land.
De to tvillingbyene vokser fortsatt, utover de gamle jordene. Noen av jordene har blitt igjen i byen. I Fredrikstad og Sarpsborg til sammen finnes det fortsatt nesten 2000 mål spredt mellom veier, hus og industri. Øyer med jord av beste kvalitet. Hvert år forsvinner litt mer. Mellom 2004 og 2015 viser tall fra NIBIO og SSB at de to nabokommunene bygget ned litt over 2400 dekar dyrket mark.
Vi har ikke lenger jord i overflod slik gründerne av Fredrikstad og Sarpsborg hadde. Mange av verdens jordbruksarealer er truet av erosjon, tørke, saltopphoping, forurensing og nedbygging. Samtidig blir det stadig flere munner å mette. Dette er grunnlaget for Stortingets innstramming av jordvernmålet og regjeringens jordvernstrategi. Det er også grunnlaget for det landbrukspolitiske målet om å øke norsk matproduksjon i takt med befolkningsveksten.
De gamle jordene i Fredrikstad og Sarpsborg produserer mye mat. De ligger i et av Norges viktigste kornområder og kan levere korn til bakst av mange millioner brød hvert år.
Fremtiden for de gamle jordene skrives i dagens kommuneplaner og reguleringsplaner. Valgene vi tar i dag er med på å bestemme fremtiden for Norges matforsyning.
Matjordlaget er vårt virkelige gull