Skal ubrukte jernbanearealer tilbake til fellesskapet?

I innlegget henvises det særlig til Moss i spørsmålet om eiendom som blir overflødig skal tilbake til fellesskapet. Også Fredrikstad stasjon vil, ifølge planene, bli overflødig for jernbanen en gang på 2020-tallet.

I innlegget henvises det særlig til Moss i spørsmålet om eiendom som blir overflødig skal tilbake til fellesskapet. Også Fredrikstad stasjon vil, ifølge planene, bli overflødig for jernbanen en gang på 2020-tallet. Foto:

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

Åpent brev til finansminister Siv Jensen vedrørende Bane Nors eiendommer

DEL

Leserbrev

Vi vil med dette stille et åpent spørsmål til finansministeren som kan avklare viktige beveggrunner og posisjoner som Bane NOR (tidligere Jernbaneverket/Rom Eiendom) har inntatt i en rekke byer langs InterCity (IC) traséene på Østlandet.

Spørsmål:

Vil Finansdepartementet kreve eiendommer, som Bane NOR ikke lenger bruker til å utvikle jernbaneformål, tilbakeført til fellesskapet for redistribuering etter en politisk prosess?

Bakgrunn:

Stortinget besluttet bygging av ny IC-bane mellom Halden og Oslo. I Moss, Fredrikstad, Sarpsborg og Halden er det ulike meninger om hva som er optimale trasévalg, med gode argumenter for flere av alternativene. Det er imidlertid et mønster i hvilke traseer Bane NOR (tidigere Jernbaneverket) vil utrede, og hvilke de ikke vil snakke om. For eksempel er det i Moss sterke og veldokumenterte argumenter for å utrede en trasé med en tunnel under byen og en stasjon i bakken slik det er bygget i Holmestrand.

Jernbaneverket har motsatt seg utredning av dette alternativet – et opplagt godt alternativ som sannsynligvis vil koste 2-4 milliarder mindre enn det alternativet Bane NOR ønsker. Tunellen vil også spare byen for en brutal utbygging. Argumentasjonen fra Bane NOR mot lokalpolitikeres ønsker om å vurdere alternativer, har i årevis hatt samme vinkling i alle de nevnte byer, og kan oppsummeres i; «Dere kommer bakerst i køen hvis dere krever mer utredning». Lokalpolitikere opplever dette uforståelig og som ren utpressing. Det har også fremkommet at Bane NOR i Moss har fremlagt feil fakta for å slippe å utrede alternativ.

Argumentasjonen og motviljen følger som nevnt samme mønster i alle Østfold-byene og kan også iakttas i Vestfold (Larvik) og i Hedmark (Hamar). Dette har fått mange i alle disse byene til å stille seg spørsmål om det er skjulte beveggrunner og motivasjoner som styrer prosessene. Opplagt samfunnsøkonomisk gode prosjekter blir nektet utredet. Et fellestrekk er at Bane NOR kun vil snakke om traseer som gir mulighet for å utvikle eksisterende stasjonsområder der de har eiendommer.

Hvis man ser på inntektsstrømmene til jernbaneaktivitet i Norge, så er inntektene fra Bane NORs eiendommer substansielle. Bane NOR Eiendom (tidligere ROM eiendom) hadde i 2015 1,1 milliarder i inntekt med et overskudd på 623 millioner som i henhold til selskapsformålet skal bidra til å utvikle jernbaneaktivitet i Norge. Verdiene som ligger i Bane NOR Eiendomsportefølge i Moss er i lokalpressen anslått til milliardbeløp.

Alternative plasseringer av stasjoner kan medføre redusert verdiskapning for Bane NOR, men vi vil ikke tro at noe redusert inntekt i seg selv vil være sterkt nok motiv til at det styrer prosessene. I tilfelle Moss er det tross alt snakk om at Bane NOR tvinger frem en løsning som er flere milliarder kroner dyrere enn alternativet de ikke vil se på. Vi har derfor begynt å lure på om det kan være mer alvorlige konsekvenser for Bane NOR som resulterer i denne irrasjonelle motviljen.

Det er kjent fra tidligere prosesser at hvis et statlig departement eller «direktorat/verk» ikke lenger har bruk for en eiendom/verdi til det formålet det er anskaffet, så har Finansdepartementet krevd eiendommen/verdiene tilbakeført til fellesskapet for at verdiene skal redistribueres i en politisk prosess. Dette er et godt prinsipp, og skjedde for eksempel da Forsvaret ikke lenger hadde bruk for Rauer/Bolærne. En intern utredning i Forsvaret på 90-tallet pekte på at de kunne finansiere jagerflykjøp ved å selge hyttetomter på de øyene i Oslofjorden forsvaret ikke lenger ville ha bruk for.

Finansdepartementet gjorde det raskt klart at det var ikke slik statsforvaltningen fungerte. Et annet eksempel er da Landbruksdepartementet i 2005 ville lage Bioforsk AS med eiendommen Vågønes i Bodø som aksjekapital. Da stoppet Finansdepartementet planen med argumentasjon om at dette var statlig eiendom og hvis landbruksforskningen ikke lenger hadde bruk for eiendommen så skulle den tilbakeføres fellesskapet.

Vårt spørsmål er altså å få avklart om Finansdepartementet vil kreve eiendommene til Bane NOR tilbakeført til fellesskapet hvis de ikke brukes til jernbaneformål. Det kan eventuelt forklare hvorfor Bane NOR vil velge suboptimale løsninger for å sikre egne inntekter i stedet for åpent å utrede alle gode alternativer for å så velge det samfunnsmessig beste prosjektet.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags