Stortinget og Jernbaneverket fikk uriktige beskjed om hva Sarpsborg kommune mente om trasévalget før beslutningsprosessen hadde startet. Det ble gitt klare meldinger om at traseen via byene var den eneste aktuelle. Traseen over Rolvsøy ble omtalt som en «urimelig løsning» for Sarpsborg. Dette er oppsiktsvekkende.

Konsekvensen av dobbeltspor ble presentert i sak 51 i 2012. Informasjonen er foreldet og uriktig hva gjelder antall hus som må rives og konsekvenser for kulturminner. Det er ikke presentert en ny korrigerende sak.  Da føres bystyret bak lyset.

Bystyret har også blitt villedet angående den beslutningsmyndighet bystyret har. Noen tror det er Jernbaneverket eller fylkestinget som bestemmer traseen. Jernbaneverket hevder at «Konsept ØB4B er besluttet av Stortinget. (jfr. innspill til Planprogram).  Det er Sarpsborg bystyre som, i følge Plan- og bygningsloven, bestemmer traseen.

I sak 100 den 10. november 2016 skriver ordføreren til bystyret: «Den nåværende prosessen har startet med en mulighetsstudie og en konseptvalgutredning, slik regjeringen forutsetter.» Jernbaneverket presenterte mulighetsstudien i januar 2011. 

Av sak 21 i fylkestinget i 2009 fremgår det at traseen via byene allerede var bestemt, to år før beslutningsprosessen startet. Forslag om at Sarpsborg kommune må få delta i prosessen der traseen skal velges ble omtalt som utidig omkamp. Også i sak 33 i fylkestinget i 2010 slås det fast at traseen via byene er bestemt. Samme år overleveres en brosjyre til samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa. Budskapet er at Østfold, inklusive Sarpsborg, er enige og ønsker trasen via byene. 

I bystyresak 13 i 2016 utfordres ordføreren: «Av vedlagt dokument (brosjyren) fremgår at Sarpsborg kommune stiller seg bak et bestemt trasevalg. Kan ordføreren orientere om hvordan Sarpsborg bystyre har vært involvert?»  I sitt svar legger ikke ordføreren frem noe dokument som kan underbygge at Sarpsborg stilte seg bak budskapet som ble gitt til samferdselsministeren i 2010.

Senere i 2016 får vi innsyn i et møtereferat fra Koordineringsutvalget for Østfoldbanens vestre linje datert 17. mars 2010.  Her heter det: «Brosjyren er nå offisiell og forankringsarbeidet ferdig.» «enighet i Østfold om at traseen må gå gjennom byene.»  Sarpsborgs daværende ordfører og representant for administrasjonen var i følge referatet til stede i møtet. Altså ble meldingen til samferdselsministeren likevel godkjent av kommunen. Nåværende ordfører er utfordret på den nye opplysningen og oppgir at referatet fra den 17. mars 2010 ikke er å finne i kommunens arkiv. 

Så fremkommer ny oppsiktsvekkende informasjon i vedlegg til bystyresak 103 den 7. desember 2016. I brev fra rådmannen i Sarpsborg til Jernbaneverket datert 9. april 2010 heter det: «2A og 2B (Rolvsøy-alternativet) er helt urimelige løsninger for Sarpsborg kommune.» Her gis det klar beskjed om trasévalget uten at bystyret er involvert. Rådmannen henviser også til møtet som fant sted den 17. mars 2010.  Da er det underlig at referatet fra dette møtet ikke var å finne i kommunens arkiv.

Den 18. januar 2011 startet så beslutningsprosessen ved at Jernbaneverkets presenterte sin mulighetsstudie i bystyresalen i Sarpsborg.  Rolvsøy-alternativet kom svært godt ut.  Men de som skal ta beslutning i saken, bystyret i Sarpsborg, er ikke invitert, og starter ingen prosess i 2011.

Den 8. april 2011 publiseres artikkelen «Tungvekterne i Østfold har talt» på jernbaneverket.no. «Lokale og regionale politikere, næringslivet, miljø- og interesseorganisasjoner og transportører i Østfold er enige.» «Vi ønsker at toget skal gå gjennom alle byene i Østfold, kommenterer, Ole Haabeth, Fylkesordfører i Østfold.» Igjen føres bystyret bak lyset.  I 2015 blir vi oppmerksomme på dokumentet.

Først i 2012 får Sarpsborg bystyre sak 51 om trasevalget. Da som en av 23 saker samme kveld. Det ble ikke gitt noen forutgående orientering.  I saksfremlegget presenteres ikke Rolvsøy-alternativet blant aktuelle alternativ.  Jernbaneverket har oppfattet de instruksene som er gitt. 

Bystyret ble ført bak lyset ved at Jernbaneverket og Stortinget fikk beskjed om kommunens syn på trasévalget uten at bystyret var involvert. Bystyret ble også ført bak lyset da ordfører Sindre Marthinsen Evje i sak 100 ikke la frem dokumentene som viser at Sarpsborg kommune stilte seg bak budskapet til samferdselsministeren i 2010.

På tross av at saken er komplisert så er det enkelt å rydde opp.  Man må bare ta utgangspunkt i den prosessen som «regjeringen forutsetter.» Her omtales en konseptvalganalyse. Rolvsøy-alternativet ble valgt bort på uriktige premisser før sak til bystyret om konseptvalg i 2012. Bystyret må derfor få en sak der Rolvsøy-alternativet blir presentert på lik linje med de andre alternativene. Så enkelt.  Fagfolk må avgjøre om det kan skje ved en ny sak om konseptvalg eller ved sak om planprogram. Først når denne feilen der rettet er saken på rett spor.