Jernbane eller det opphausede hyperloop?

Dette bildet er publisert i flere magasiner som modell for hvordan Elon Musk, en av hjernene bak Tesla, ser for seg en personkabin i hyperloop-konseptet han jobber med. Kristoffer Hagen avviser hyperloop fordi det har for liten kapasitet.

Dette bildet er publisert i flere magasiner som modell for hvordan Elon Musk, en av hjernene bak Tesla, ser for seg en personkabin i hyperloop-konseptet han jobber med. Kristoffer Hagen avviser hyperloop fordi det har for liten kapasitet.

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

Kristoffer Hagen avviser MDGs begeistring for hyperloop som er raskere alternativ til jernbane. – Hyperloop er per dags dato ikke mer enn en hype, skriver han.

DEL

Leserbrev 

Flere har den siste tiden tatt til orde for å bygge høyhastighetsbaner som skal utkonkurrere fly og flytte gods fra vei til jernbane ved hjelp av hyperloop. Blant andre Håkon Borch, 1.-kandidat til Stortinget for MDG Østfold, har tatt til orde for dette i flere av østfoldavisene. Tiden er nå overmoden for å påpeke et av de sentrale og uløste problemene med hyperloop.

Hyperloop er et nytt navn på en gammel idé kalt vakumtog. Vakumtog ble første gang beskrevet på begynnelsen av 1900-tallet, men prinsippet om å benytte tog i lufttette rør stammer fra 1812. Det nåværende hyperloop-konseptet ble lansert i 2013 av en amerikansk bilprodusent som mente at man skulle stoppe planene for Californias høyhastighetsnett og heller satse på hans egen skisse for vakumtog.

Prinsippet bak vakumtog eller hyperloop går ut på å legge banen i et lufttett rør og deretter pumpe ut all eller store deler av luften slik at luftmotstanden blir liten. På denne måten kan man med liten energibruk nå ekstreme hastigheter på over 1000 km/t.

Høye hastigheter er supert, men hva er viktigere enn hastighet i et moderne transportsystem som skal frakte store folke- og godsmengder? Kapasitet! Her har hyperloop et veldig stort problem.

En kapsel i hyperloopsystemet har begrenset lengde og kan derfor ikke frakte mer enn én konteiner. Et 740 meter langt godstog kan frakte 60. De mest avanserte planene i California legger opp til at man kan kjøre en kapsel hvert 2. minutt gjennom røret. Dette er like ofte som man kan kjøre godstog på jernbanen. I løpet av en time vil altså hyperloop kunne frakte 60 konteinere og jernbanen 1800!

For å overføre gods fra lastebil og persontrafikk fra fly må man dermed ha til sammen åtte parallelle hyperlooprør.

Dersom man antar at hver av de 3000 trailerne som daglig passerer over Svinesund tilsvarer én konteiner, vil en tilsvarende trafikk på hyperloop kreve 3000 hyperloopkapsler. På jernbanen vil dette tilsvare 50 godstog. Hyperloop vil bruke to dager og 12 timer for å frakte 3000 kapsler gjennom et rør. Jernbanen vil bruke 2,5 timer på å kjøre 50 godstog.

For å bare håndtere godstrafikken som i dag går med trailer over Svinesund ville man måtte bygge tre parallelle hyperlooprør. Dersom man skal håndtere den fremtidige trafikkøkningen og satsingen på sjømateksport, må man antageligvis doble antall rør, slik at man får seks parallelle rør.

På samme måte blir det med persontransport. En kapsel i hyperloopsystemet kan ikke frakte mer enn ca. 24 passasjerer. I løpet av time vil dette tilsvare 720 passasjer.

Prognosene viser at flytrafikken i 2040 blir på 6000 passasjerer daglig. En hyperloop vil bruke åtte timer og 20 minutter på å frakte denne folkemengden gjennom et rør. En jernbane, med 720 sitteplasser i hvert tog, vil bruke 18 minutter på frakte den samme folkemengden. Persontrafikken er sterkt påvirket av fenomenet rushtid. For å kunne håndtere topptimen må man ha to rør for persontrafikken.

For å overføre gods fra lastebil og persontrafikk fra fly må man dermed ha til sammen åtte parallelle hyperlooprør. Hvert rør skal romme en konteiner og blir dermed like bred som et kjørefelt på en normal vei. Hyperloopen som MDG Østfold har foreslått vil være like bred som en åttefelts motorvei! Altså dobbelt så bred som E6 gjennom Østfold og antakeligvis også dobbelt så tung.

Flere vil mene at arealbeslaget tilsvarende en åttefelts motorvei er konsekvensen for å få et system som kan konkurre med trailer og fly. Men det finnes alternativer, blant annet  maglev. For to år siden, i 2015, startet Japan å bygge den 285,6 kilometer lange linjen mellom Tokyo og Nagoya, 42,8 kilometer av denne linjen er allerede fullført som en teststrekning. Maglev er nå ferdigutviklet og klart til bruk. I vanlig trafikk kan hvert tog frakte 728 passasjerer i 505 km/t. Hyperloop har nå gjennomført en bemannet test.

MDG Østfold har fått gjennomslag i det nasjonale partiprogrammet til MDG for at man skal jobbe for en hyperloop mellom Oslo- og København. Miljøpartiet De Grønne har altså gjort nøyaktig som den amerikanske bilprodusenten ønsket. De har skrotet høyhastighetstog i 330 km/t og maglevtog i 505 km/t til fordel for en idé som kanskje aldri vil kunne realiseres.

Hyperloop er per dags dato ikke mer enn en hype. (hype = opphausende omtale eller markedsføring som skaper overdreven forventning til et produkt).

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags