Hvilke alternativ har Sarpsborg i valget av jernbanetrasé?

Av

Staten vil aldri godta et forslag om at IC-strekningen skal gå utenom Fredrikstad, fastslår Kristoffer Hagen når han her forteller hvilke valgmuligheter han ser for Sarpsborg bystyre når det skal behandle planprogrammet for dobbeltspor.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Fra Sarpsborgs jernbanedebatt: Nils Petter Gyllensten, Stine T. Nygaard og Lars Erik Lunde i Sarpsborg Næringsforening sa i august i år at den fremtidige jernbanestasjonen må ligge i Sarpsborg sentrum.

Fra Sarpsborgs jernbanedebatt: Nils Petter Gyllensten, Stine T. Nygaard og Lars Erik Lunde i Sarpsborg Næringsforening sa i august i år at den fremtidige jernbanestasjonen må ligge i Sarpsborg sentrum. (Foto: )

DEL

Få FB+ for 99 kr i måneden

Leserbrev 

Mye tyder nå på at IC-utbygging gjennom Sarpsborg kommune vil ende med statlig regulering. Dette er definitivt ikke bra for Sarpsborg! Stortinget vil selvfølgelig ikke vektlegge lokale behov og kulturminner i samme grad som lokalpolitikerne. Tarris og Olavsvollen er ikke unike i nordisk sammenheng. Og det er kun InterCity-skeptikerne som påstår at disse vil bli revet!

Derimot vil statlig regulering være positivt for lokalpolitikere som vil slippe å stå til ansvar for konsekvensene og kan påstå at de er tvunget. Men dette er som sagt ikke lurt for byen.

Sarpsborg bystyre vedtok å utsette behandlingen. Dette betyr at man vil avgjøre om lokaldemokratiet skal spille fallitt i mars 2017. Lokaldemokratiet bør bruke denne tiden til å redde seg selv.

Bakgrunn:

  • Sarpsborg bystyre skulle 7. desember gi tilslutning til planprogrammet for nytt dobbeltspor gjennom Østfold.
  • Saken ble utsatt etter ønske om at «rett linje» uten stasjon i sentrum av Sarpsborg og Fredrikstad og en linje direkte fra Råde til Sarpsborg må bli utredet.
  • Saken kommer opp til ny behandling i Sarpsborg bystyre 2. mars.

Sarpsborgs bystyre har etter det jeg kan se to alternativer:

  1. Fraskrive seg ansvaret ved å gjøre et vedtak som staten ikke kan godta. Dvs. vedta krav om utredning av rett linje.
  2. Gjøre et vedtak som staten vil godta.

For å avklare en ting: Staten vil aldri godta et forslag om at IC-strekningen skal gå utenom Fredrikstad, fylkets største by og jernbanestasjonen med størst trafikk.

Spørsmålet er hva staten kan godta. Kravene kommer blant annet frem i Nasjonal transportplan. Blant det viktigste er sentral stasjonsplassering og gode knutepunkt med kort overgangstid.
Merk begrepet knutepunkt med kort overgangstid.

Etter min mening kan Sarpsborg bystyre velge mellom tre reelle alternativer for knutepunkt i Sarpsborg:

  1. Sarpsborg stasjon
  2. Borregårdsjordet
  3. Hafslund smelteverk

La oss begynne med hvilke samferdselslinjer som møter hverandre i Sarpsborg.

  • Østfoldbanen mot Halden og Sverige.
  • Vestre linje mot Fredrikstad.
  • Østre linje mot Mysen.
  • E6 mot Moss og Halden.
  • Rv111/22 mot Lillestrøm (Ny omkjøring for E6).

I fremtiden er også disse prosjektene sannsynlige:

  • Høyhastighetsbane i rett linje mot Ski.
  • Høyhastighetsbane i rett linje mot Gøteborg.
  • Bohusbanen mot Strømstad.

Fra Sarpsborg vil det altså etter alt å dømme gå ni ulike samferdselsforbindelser. Et knutepunkt med samme trafikk som Gardermoen kan ikke plasseres hvor som helst!

Fra Sarpsborg vil det altså etter alt å dømme gå ni ulike samferdsels- forbindelser. Et knutepunkt med samme trafikk som Gardermoen kan ikke plasseres hvor som helst!

Vi begynner med mulige knutepunkt for en høyhastighetsbane. Høyhastighetsbane gjennom Østfold ble utredet i 1992 og 2012.

I 1992 ble det foreslått tre korridorer hvorav to passerer Sarpsborg. Alle tre korridorer ligger øst for Vansjø, mens de to korridorene, nemlig vestre og midtre går hhv. vest og øst for Vestvannet. Vestre korridor kan betjenes av stasjon enten på Borregårdsjordet eller på Hafslund. Midtre korridor kan kun betjenes av stasjonsalternativ på Hafslund.

I 2012 forslo man kun ett alternativ. Dette lignet mye på midtre korridor fra 1992, med unntak av at hastigheten var redusert ved Sarpsborg slik at traseen kunne gå gjennom bebyggelsen på Lande og Kurland til Sarpsborg stasjon.

En stasjon som skal være et knutepunkt og endestasjon for flere jernbaner må være stor. Bare for IC og Østre linje behøves det fem spor! Hvis man legger til høyhastighet og Bohusbanen, kommer man opp i seks-åtte spor mot plattform, altså en halv Oslo S.

På Borregårdsjordet er det simpelthen ikke plass nok til en slik stasjon. Man må derfor utelukke denne.

Hafslund har mye bedre plass enn Sarpsborg stasjon. I tillegg vil det på Hafslund ikke måtte bygges to jernbaner med to separate dobbeltspor gjennom bebyggelsen vest for stasjonen og fire jernbaner med mellom fire og seks spor over Sarpefossen.

Hafslund kan altså kombineres med IC, begge potensielle korridorer for en høyhastighetsbane via Sarpsborg og i tillegg nærhet til krysset mellom E6 og Rv111/22.

Hafslund ved det gamle smelteverket er en optimal plassering av et regionalt knutepunkt!
Reisetiden fra Sarpsborg torv til knutepunktet kan komme ned i fem minutter med kollektivtrafikk. Fra Fredrikstad sentrum vil reisetiden med IC være åtte minutter.

Borregårdsjordet og Sarpsborg stasjon vil derimot gjøre et regionalt knutepunkt mer komplisert og sannsynligvis medføre at høyhastighetsbanen ikke vil få et stopp i Østfold.

Så hva står vi igjen med?

Sarpsborg bystyre har altså ikke bare to, men tre valg:

  1. Fraskrive seg ansvaret ved å gjøre et vedtak som staten ikke kan godta. Dvs. vedta krav om utredning av rett linje.
  2. Gjøre et vedtak om lokalt knutepunkt ved Sarpsborg stasjon.
  3. Gjøre et vedtak om å utrede et regionalt knutepunkt ved Hafslund smelteverk, bare fem minutter fra torvet, men med potensial for en fremtid som ikke bare handler om noen få tiår.

La meg presisere at alle alternative stasjonsplasseringer, unntatt Rolvsøy, er i samsvar med Stortingets vedtak, og altså innenfor Sarpsborgs bystyres handlingsrom.

Artikkeltags