Fredrikstad for alltid på et sidespor?

Aksjon Rett Linje markerte sitt standpunkt i Fredrikstad sentrum 27. august i år.

Aksjon Rett Linje markerte sitt standpunkt i Fredrikstad sentrum 27. august i år. Foto:

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

Per Gunnar Øen Jensen i Aksjon Rett Linje mener FBs innholdsredaktør Jon Jacobsen bringer feil fakta og er ute etter å sende skremmeskudd til Sarpsborg i kommentaren «Toget går nå, Sarpsborg. Skal dere være med?»

DEL

Leserbrev

I en kommentar 13. desember spør FBs innholdsredaktør Jon Jacobsen om Sarpsborg vil være med når toget går. Han sikter til Arbeiderpartiets InterCity-nederlag i bystyremøtet i Sarpsborg 7. desember, og mener sarpsborgpolitikernes uenighet kan føre til at dobbeltsporet stanser i Fredrikstad.

Jacobsen forsøker seg på et skremmeskudd mot sarpsborgpolitikerne, men ender i stedet med å spre uriktig og upresis informasjon til sine egne avislesere. Jeg tar noen eksempler, fritt sitert:

«Det er ikke noe lyntog-alternativ som bygges, men et best mulig alternativ for flest mulig østfoldinger.» Lyntog er et helt annet konsept og er ingen del av InterCity-debatten. Når det gjelder reisetilbudet, så er det rett linje som kommer best ut, også for oslopendlerne.

«For at veksten i persontransport skal kunne tas med kollektivtransport, sykkel og til fots, må stasjonene ligge så sentralt som mulig.» Dette er en selvfølgelighet. Men hvilken løsning er da best for Nedre Glomma? Stasjoner på Grønli og ved Glengshølen? Eller på Grønli, ved Glengshølen og på Rolvsøy? Med stasjoner i bykjernene, og bare der, blir det nødvendigvis mer veitrafikk, svevestøv og støy, og det blir verken klimavennlig, byvennlig eller menneskevennlig.

«De to viktigste årsakene til sarpsborgpolitikernes uenighet er bekymring for hus som må rives, og muligheten for opposisjonen til å påføre Ap et nederlag.» Er dette uttrykk for redaksjonens holdning overfor politikere? Eller gjelder det kanskje bare bystyrerepresentantene i Sarpsborg?

Per Gunnar Øen Jensen.

Per Gunnar Øen Jensen.

Her harseleres det med mennesker som har vist vilje til å sette seg inn i vår tids viktigste samferdselssak, som viser forståelse for regionale og nasjonale behov, som forsøker å finne den beste løsningen for kommunen, og som tør å vise at hjertet banker mer for byen og folket enn for hestehandel, profitt og politisk prestisje.
«Alternativet med rett linje og felles stasjon på Rolvsøy, vil ikke bli tatt frem fra skuffen igjen.» Hvorfor ikke? Fredrikstad bestemmer ikke dette. Hver enkelt kommune bestemmer, og hvis det ikke blir enighet om en gjennomførbar løsning i Østfold, så kan konsekvensen bli at staten tar over. Dette er tydelig kommunisert fra Samferdselsdepartementet.

«Nøler våre naboer lenger, vil dobbeltsporet stanse i Fredrikstad.» Dette er en formulering som ikke har annet formål enn å skremme politikerne i nabokommunene til å stille seg bak den vedtatte traseen.

At det bygges dobbeltspor som stopper på Grønli, er imidlertid en reell mulighet. Men da vil det være løsningsvalget eller kostnadene som er årsaken, og ikke nabobyens usikkerhet. Har ikke Fredriksstad Blads medarbeidere lyttet til samferdselsminister Ketil Solvik-Olsens krystallklare uttalelser om at en dårlig løsning kan gjøre finansieringen vanskeligere? Og at finansieringen ikke vil bli hindret av en forlenget planleggingsprosess?

Spørsmålet er om Samferdselsdepartementet og Stortinget vil være fornøyd med at dobbeltsporet stopper i Fredrikstad. Det vil de selvsagt ikke være, når ambisjonen er å bygge Norges hovedtransportåre til utlandet.

Som ordførerne Haabeth, Nygård, Martinsen-Evje med flere selv skrev i sin bekymringsmelding til statsråd Solvik-Olsen 22. november: «Østfold er porten til Europa.» Skal da porten holdes stengt? Det er ikke en forstadsbane vi skal bygge denne gangen.

La meg derfor gjøre et lite tankeeksperiment: Hva kan skje hvis Fredrikstad krever dobbeltspor fra Haug til Grønli, og kategorisk avviser å bygge kommunens stasjon nummer to på Rolvsøy? Samtidig med at Sarpsborg forlanger at rett linje blir vurdert på nytt?

Resultatet kan meget vel bli at departementet sier takk for innspillene og går for den såkalte Y-linja, som passer som hånd i hanske med begge kommunenes krav: dobbeltspor til Fredrikstad sentrum, og rett linje gjennom Sarpsborg.

Y-linja vil trolig koste vesentlig mindre enn S-linja, og den vil trolig være raskere å bygge. Den vil også gi Norge en meget effektiv forbindelse mot utlandet, og oslopendlerne i begge byene kan vanskelig få et bedre tilbud. Det vil også neppe by på problemer å få Stortinget med på planen.

Og hva blir dermed resultatet av Fredrikstads tvilsomme standhaftighet? Det blir at Moss, Rygge, Råde, Sarpsborg og Halden blir liggende som perler på en snor langs Norges viktigste transportåre til Europa, mens Fredrikstad ligger i enden av et sidespor og blir den minst attraktive byen for både innpendling og næringsetablering. Og da er det ikke sarpsborgpolitikerne som må stilles til ansvar.

Jon Jacobsen tror at splittelsen i Sarpsborg kan føre til et selvmål av historiske dimensjoner. Meget mulig han får rett, men det er slett ikke sikkert at det er Sarpsborg som havner i historiebøkene.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags