Jeg har truffet nok varslere til å vite hvilken enorm belastning man påtar seg

Tre som går klart ut: Bodahl-Johansen roser Henning Aall, MDG, og Bjørnar Laabak for tydelig støtte til varslerne. Også Vidar Schei har vunnet forfatterens fascinasjon etter at han erklærte at kommunen bør bla opp når det kommer til erstatningsbeløp.

Tre som går klart ut: Bodahl-Johansen roser Henning Aall, MDG, og Bjørnar Laabak for tydelig støtte til varslerne. Også Vidar Schei har vunnet forfatterens fascinasjon etter at han erklærte at kommunen bør bla opp når det kommer til erstatningsbeløp. Foto:

Av

– Mange vil sikkert mene at erstatningskravet på 1,2 millioner kroner er høyt. Men tvinges en varsler til å ta en jobb med lavere lønn, når man fort et høyt erstatningskrav.

DEL

Spaltist

Politikerne skulle for lengst vært på banen i varslersaken (e). Derfor må det samlede krav på 1,7 millioner kroner fra juristen som varslet om den uriktige bruken av anleggsbidragsmodellen, behandles politisk. Varslerinstituttet er grunnleggende viktig for demokratiet, derfor kan ikke folkevalgte ombudspersoner hjemme seg bak administrasjonen. Det er å snu ryggen til demokratiet.

Forvaltningen skal utrede alle saker på et fritt, faglig grunnlag, og politikerne skal fatte vedtakene. Derfor skal politikerne verken blande seg opp i utredningsarbeidet eller i interne arbeidsforhold i administrasjonen. Heller ikke i denne saken. Nå blir det spennende å se hvilket svar administrasjonen gir politikerne på varslerens krav.

Mange vil sikkert mene at erstatningskravet på 1,2 millioner kroner er høyt. Men tvinges en varsler til å ta en jobb med lavere lønn, når man fort et høyt erstatningskrav. Med oppreisningskravet på 500.000 kroner, gir varsleren kommunen beskjed om hvilke konsekvenser varslingen har hatt for varsleren personlig. Å ta kampen opp mot en kommune som kan øse av skattebetalernes penger, krever også store midler til advokathjelp. I Norge koster det å kjempe for sin rett.

Jatter man med makta, blir man akseptert og forfremmet. Står man opp mot makta, blir man fort vraket.

Sparsomme og tilfeldige

Til nå har de folkevalgte stemmene vært sparsomme og tilfeldige, med unntak av Miljøpartiets Henning Aall og Fremskrittspartiets gruppeleder Bjørnar Laabak. Til Dagsavisen Demokraten torsdag 16. juli uttaler Arbeiderpartiets Vidar Schei – som også er LO-leder i Fredrikstad – på nytt at han er «tilhenger av at kommunen blar opp og at det vises raushet overfor dem som sier ifra». I varslersaken har Fagforbundet vist liten vilje til å støtte varslerne. Derfor er det gledelig at LO-leder Schei går så klart ut.

Vidar Schei er et maktmenneske som ikke alltid uttrykker seg diplomatisk. Men fagbevegelsen trenger ledere som tør sette arbeidsfolk – i videste betydning – foran partiet, og som tør tråkke de uselvstendige partipolitiske posørene på tærne. Jeg har fascinasjon for slike ledere, særlig fordi de er en motvekt til ledere som har sin legitimitet utelukkende i kraft av den økonomiske bunnlinjen.

Varslene trenger støtte

Jeg har truffet nok varslere til å vite hvilken enorm belastning man påtar seg ved å varsle, og ikke minst hvor lett det er å bli frosset ut. Jatter man med makta, blir man akseptert og forfremmet. Står man opp mot makta, blir man fort vraket. Er man faglig sterk tåler man det kanskje. Men alle som tar kampen opp mot makta, trenger støtte.

For de lokale varslerne har Rødts varslergruppe med Geir Olav Adolfsen, Terje Syversen og Rune Bård Hansen, hatt stor betydning. Samfunnet trenger engasjerte mennesker. Derfor burde flere partier satt i gang slike partipolitiske prosesser, ikke minst for å skape større politisk engasjement.

Stor offentlig interesse

Jo mer alvorlige forhold man varsler om, jo større offentlig interesse er det om varselet. Varslinger om kommunale forhold er alltid av offentlig interesse, og må derfor granskes. Ikke minst av pressen. Selv om varslersakene og FEAS-saken ikke gir mange klikk på nettsidene, er disse sakene for alvorlige til at de kan styres av «klikkerne».

I Dagsavisen Demokraten torsdag 16. juli hevder Miljøpartiets Henning Aall at hvis ikke juristen hadde varslet om det Aall kaller «moms-jukset» (Skatt Øst omtaler moms-saken som «grov uaktsom», min bemerkning), kunne kommunen måttet «punge ut med beløp i 100-millionersklassen». Det er alvorlig. Nå måtte kommunen punge ut med 19,3 millioner skattekroner i moms og straffeavgift til Skatt Øst – eller rette sagt til statskassen.

Spørsmålet vi ikke får svar på

Av den grunn vender jeg tilbake til spørsmålet vi aldri får svar på: Hvordan kunne et varsel fra en kompetent ansatt om feil anvendelse av anleggsbidragsmodellen, føre til mobbing, trakassering og gjengjeldelser, slik det er beskrevet i advokatenes granskningsrapporter, fremfor at varslet ble tatt på alvor?

Det er vanskelig å tro at kommunens administrative og politiske ledelse har valgte å leve i en rettslig uavklart situasjon – eller i verste fall rettslig villfarelse – og dermed tatt en kalkulert risiko om at revisjonen og skattemyndighetene ikke ville oppdage faktum. Det ville i tilfelle vært et så høyt spill for å berge egne posisjoner, eller andres interesser at det er vanskelig å tro at mennesker i ansvarlige posisjoner ville opptre slik.

Men så lenge dette spørsmålet er ubesvart, oppstår det spekulasjoner om grunnen til at alvorlige varsler blir møtt med mobbing, trakassering og gjengjeldelser.


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags