Vi er i sesongen for jakt og fangst, er jegerstanden stort sett fornøyd med det meste. Det skal være lover og regler som følges og jegeren skal opptre jegermessig korrekt. Det at store deler av den norske befolkningen godtar at det jaktes og fanges (snarefangst) er betryggende for den enkelte jeger.

Det skal også sies at det er jaktmotstandere i Norge, og denne delen av befolkningen skal vi absolutt respektere. «Hvorfor jakter du. Det kan da ikke være nødvendig å jakte i dag for å overleve.»

Det er riktig, men det er lov å jakte, og det er en nødvendighet fordi spesielt storviltbestanden ellers vil bli en trussel på landeveien og toglinjene og fordi sykdom (se rabbis og harepest) gjør at det best også for dyrene å ha kontroll på bestanden.

 

 

Sist, men ikke minst, vil det bli mangel på beite. Dyretragedier finnes det mange av i dag, og vi behøver ikke flere. Mange dyr sulter og fryser ihjel nettopp på grunn av matmangel. Ved flere anledninger har undertegnede blitt konfrontert med nettopp dette. I min forsiktighet forsøker jeg å sammenligne med å plukke bær. Vi høster av et overskudd.

Arter

Det har etter siste jakttidsrevisjon blitt restriksjoner på sjøfugljakt for ulike arter. Det er vi ikke noe særlig fornøyd med. Vi som utøver sjøfugljakt har fått begrensninger som vi må og skal etterleve, men ikke helt forstår. Vi kan kun skyte ærebolt (hanfugl av ærfugl) og skarv med hvit buk (ungfugl) med blyammunisjon. Det er helt i orden, for blyammunisjon har større drepeeffekt enn stålammunisjon. Paragraf 19 i viltloven, om human jakt, etterleves.

At vi deretter må skifte til stål når det kommer svartender eller ender generelt, er helt uforståelig. Det kan ikke være på grunn av grundtvannsområder hvor blyammunisjon er forbudt, for vi jakter på sjøen alt fra ti meter og ned til 70-80 meter vann. Hvor er fornuften?

Jakt på ærfugl og kun hannfugl kan by på en utfordring, en utfording vi ikke synes noe om. Ærfugl er stort sett en flokkfugl, hvor hanner og hunner flyr sammen og slår seg sammen blant lokkefugl.

Å skyte i luften er «enkelt» for det er alltid litt avstand mellom fuglene, men en kan allikevel være uheldig å treffe feil fugl med hva det kan føre med seg. På vannet mellom lokkefugl skal man være veldig forsiktig med å avfyre skudd. Fuglene ligger tett, så feiltreff kan forekomme. Da har du brutt loven og kan få streng straff hvis det blir kontrollert.

Det samme gjelder hvis du blir tatt for å ha skutt med blyammunisjon på fugl hvor stålammunisjon skulle vært benyttet. Man skal også være klar over at det er sjøfuglarter som er fredet og rødlistet. Så artskunnskap er viktig på sjøen som på land.

Slik dette oppleves, blir til at flere jegere slutter å jakte på sjøen, og det er vel kanskje formålet med Miljødirektoratets alle restriksjoner. Valg av riktig ammunisjon er også viktig. Som nevnt bly/stål og riktig haglstørrelse på de forskjellige arter.

Når det gjelder grågås/hvitkinngås, så er grågåsa jaktbar mens hvitkinngåsa er fredet. Disse artene flyr mye i sammen og slår seg mye i sammen på åkre og enger for å beite. Det er ikke vanskelig å skilne mellom artene, men det er fort gjort å være uheldig når  skudd fyres av.

Overordnet vedrørende jakt og jaktutøvelsen er sikkerhet, artskunnskap, våpenkunnskap, det å oppføre seg jegermessig korrekt og at Vitlovens paragraf 19 etterleves – human jakt.

Skitt jakt.