Israels kolonisering = «boligpolitikk»?

Kristin Rosenberg: – Israels bosettinger på Vestbredden er ikke noe «indre anliggende».

Kristin Rosenberg: – Israels bosettinger på Vestbredden er ikke noe «indre anliggende». Foto:

Av

– Det verste med Clausens innlegg er at han er så ivrig etter å løpe okkupantstatens ærend at han fullstendig ignorerer sytti år med urett, drap, lemlestelser og undertrykkelse av palestinere, skriver Kristin Rosenberg i dette svaret til Bjarne Clausen.

DEL

Leserbrev

Vi møter orwellsk nytale allerede i overskriftenpå Bjarne Clausens innlegg 28. mars. Man må anta at han griper til dette i forsøk på å legitimere Israels åpenbare og grove brudd på folkerett og menneskerettigheter: Kolonisering oversettes med «indre anliggender» og «boligpolitikk». Men Israel har verken formelt eller uformelt annektert Vestbredden, og annekteringen av Øst-Jerusalem i 1980 er ikke internasjonalt anerkjent. Det bryr ikke Bjarne Clausen seg om, han durer bare på med å underkjenne FNs resolusjoner etter 2015. Som om det er opp til Israel og hr Clausen å ugyldiggjøre dem. Israels bosettinger på Vestbredden er ikke noe «indre anliggende».

Israel har ratifisert Geneve-konvensjon nr 4, om beskyttelse av sivile i krigstid. Konvensjonen stadfester at en okkupasjonsmakt ikke har lov til å flytte egen befolkning inn på okkupert område, eller etablere permanente installasjoner. Israel hevder likevel at denne konvensjonen ikke gjelder for deres «boligpolitikk». FNs sikkerhetsråd og FNs generalforsamling (begge i 1979) samt International Court of Justice i Haag (i 2004) har dog fastslått at konvensjonen kommer til anvendelse også for Israels okkupasjon av Vestbredden.

Det samme gjelder for okkupasjonen av Golan, som tilhører Syria, uansett hva mr Trump måtte finne på å mene. Hvorfor skulle norske kommuner beskjeftige seg med dette? Vel, Geneve-konvensjonene er nå engang gyldig rettskilde for Norges del også. Og kjøp av varer produsert på okkupert land bidrar til å legitimere okkupasjonen.

Såkalte Israel-venner hevder stadig at Vestbredden ikke er okkupert. Clausen klamrer seg til Palestina-mandatet, bekreftet av Folkeforbundet i 1922, som gjeldende folkerett. Men dette mandatet omtaler ikke noen rent jødisk statsdannelse, og det ble uttrykkelig sagt at etablering av et nasjonalt jødisk hjem ikke skulle skje til skade for befolkningen som allerede bodde der. Så vet vi altfor godt hvilken katastrofe som gikk forut for opprettelsen av staten Israel: Fordrivelsen av 750 000 palestinere, dvs etnisk rensing og ødeleggelse av palestinske sivilsamfunn, som stadig pågår. Det hopper Clausen over.

Ikke okkupasjon? Det er ikke israelske politifolk som patruljerer på Vestbredden, det er tungt bevæpnede okkupasjonssoldater som herjer med palestinerne, tyranniserer unger og setter dem i fengsel, og vokter over bosetterne så de kan trakassere palestinerne og øve grovt hærverk i palestinske jordbruksområder. Clausen påstår endog at Oslo-avtalen oppmuntret til flere israelske bosetninger. Hvor har han det fra? Og det ulne forsøket hans på å klistre merkelappen antisemittisme - uten at ordet blir nevnt - på mennesker som er opptatt av å bekjempe rasisme i enhver sammenheng, er et direkte skammelig forsøk på nytale.

Det verste med Clausens innlegg er likevel ikke forsøkene på å omdefinere virkeligheten, men at han er så ivrig etter å løpe okkupantstatens ærend at han fullstendig ignorerer sytti år med urett, drap, lemlestelser og undertrykkelse av palestinere. Urett mot Europas jøder før og under annen verdenskrig legitimerer ikke den urett som Israel begår mot palestinerne. Det har jøder over hele verden innsett.

Kristin Rosenberg

Fredrikstad

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags