Kjære Ordfører..... – mens vi likevel venter.....

Av

Dagens problem og tidsbruk med venting på Råde for kryssende tog, løses like godt med et rimelig dobbeltspor, som ved et fullt utbygd InterCity-spor, skriver artikkelforfatterne Henning Aall, Arild Aaserud og Christian Walter i dette innlegget.

DEL

Leserbrev

InterCity-planene med nytt dobbeltspor og en storslagen ny jernbanestasjon på Grønli til utrolige 34 milliarder, har i lang tid vært ønsket av et samlet politisk miljø i Fredrikstad.

Dette først og fremst fordi et oppgradert dobbeltsporet InterCity-prosjekt var ment å gi hele 21 minutters kortere reisetid til Oslo enn på dagens trasé. Dessuten ville vi fått en økt frekvens til to tog i timen, og attpåtil ett tog hvert kvarter i rushtiden.

Dette ville ha gitt byen store positive ringvirkninger. I tillegg er det avgjørende for utviklingen av Fredrikstad sentrum at den klamme hånden som båndlegger store arealer for alternative trasévalg kan fjernes, så byen kan puste ut og planlegge sin fremtid.

I Sarpsborg derimot, vil ikke lokalpolitikerne ha BaneNors løsning gjennom byen sin, og vil derfor ha nye utredninger om mulige «rette linjer». Får de det, krever vår ordfører utredninger av rette linjer også over Fredrikstad. Nok en gang har det følgelig oppstått en ny interessekonflikten mellom byene i Nedre Glomma regionen.0

Og nå gir det sentrale myndigheter gode grunner til nok en gang å legge alle planer og fremdrift på «vent». Det passer godt for dem å trenere prosjektet, fordi det egentlige overordnede problem er at det selvfølgelig er et øvre tak i antall milliarder samfunnet kan bruke på et InterCity-prosjekt. Spesielt når de store utfordringene både med den internasjonal persontrafikken og godstransporten forblir uløst. Dette øvre taket er åpenbart sprengt med de nyeste kostnadsberegningene til BaneNord.

En kostnadssprekk-fadese, som i beste fall nå gir oss minst ti nye års utsettelse. Vel å merke, forutsetter det at storsamfunnet i nærmeste fremtid bestemmer seg for virkelig å ville spandere de svimlende 25 milliarder mer enn de 9 som opprinnelig var beregnet, bare for strekningen Hauge-Klavestad! Drøyer den beslutningen, kjenner tidsskjema inn i uvissheten. Vil et så kostbart prosjekt overhode komme til å bli realisert?

Det bannes nok i kjærka nå, men det får stå sin prøve, fordi spørsmålet må jo bli: Er det kanskje på tide nå for det politiske miljø å begynne å innse at realismen i dette prosjektet svinner hen både i tid og økonomi? Og hva kan vi gjøre mens vi venter ett nytt tiår, – eller to, på en endelig løsning? Fins det en realistisk alternativ plan som raskt vil kunne gi både Sarpinger og Fredrikstad-folk en tilnærmelsesvis samme tidsbesparelse og avgangs-hyppighet? Er det overhodet mulig å få til noe som kutter den Gordiske knuten vi er låst av, og komme i gang med noe raskt som også er godt nok?

Ja, det gjør faktisk det! Løsningen ligger snublende nær fordi: Høyhastighets-dobbeltspor vil være ferdig fra Oslo S forbi Ski i 2022, og forbi Moss i 2024. Ferdig utbygd vil det da bare mangle 3 km for å nå frem til Råde på relativt gode grunnforhold.

For over hundre år siden bygde våre forfedre det solide og fortsatt fungerende jernbanesporet videre sørover fra Råde, over løse leirmasser og gjennom byene våre. Det jernbanesporet var, – og er, solid nok for de togene som går der i dag. Men et nytt dobbeltspor for større hastigheter må følge EU-direktiv, og da kommer lera vår til kort, og kostnadene eksploderer. Våre forfedre bygde ikke bare et enkelt spor hele veien, men ved en rekke av de små og nå nesten glemte stasjonene mellom Råde og Skjeberg, ble det anlagt dobbeltspor med tanke på kryssende tog. Samlet utgjør disse strekningene nærmere 6 km.

Kostnaden med å bygge et nytt spor langs nåværende linje for å knytte alle stasjonstrekningene sammen til et sammenhengende spor der det trengs, vil være «småpenger» sammenlignet med EU-kravene for det planlagte nye dobbeltsporet for de større hastighetene. Inngrep i terreng og omgivelser vil kanskje utgjøre en 5 til 10 breddemeter langs nåværende linje, fremfor nærmere 20 til 80 breddemeter for det nye dobbeltsporet som planlegges over jomfruelig natur og gjennom tettbebygde områder.

Og hva vil så et slikt «gammeldags» dobbeltspor gi oss som kan måle seg med et moderne baneanlegg? Jo, det vil åpne for at vi allerede om kort tid vil kunne få en økt frekvens på opptil to tog i timen, samt ett hvert kvarter i rushtider! Vi kan om ønskelig i tillegg gjenåpne enkelte gamle stasjoner på noen avganger, og med det tilby bruken av tog til langt flere enn i dag.

Videre vil beregnet forkortet reisetid fra Fredrikstad til Oslo allerede innen 4 år ligge helt opp imot 20 minutter, – altså kanskje bare et par minutter dårligere enn et fullt utbygd nytt dobbeltsporet InterCity-system! Og hvorfor skulle dette kunne være mulig? Forklaringen har flere elementer, men her er noen: Det vesentligste av spart tid mellom Fredrikstad og Oslo vil oppnås mellom Moss og Oslo.

Dagens Intercitytog bruker ca. 12 minutter fra Fredrikstad til Råde, mens BaneNord forteller at tidsreduksjonen på et nytt InterCity-spor på samme strekning vil være svært liten. Dagens problem og tidsbruk med venting på Råde for kryssende tog, løses like godt med et rimelig dobbeltspor, som ved et fullt utbygd InterCity-spor. Togets hastighet i byområder vil ikke kunne økes vesentlig utover dagens, selv ikke på et nytt Intercity-dobbeltspor. Det betyr at reisetiden i våre nærområder forblir tilnærmet det samme, uansett nytt InterCity-anlegg eller ikke. Samlet får vi følgelig en helt marginal tidsbesparelse, og vi må jo da spørre oss om det egentlig vil være verdt alle milliardene, for ikke å snakke om den omfattende raseringen av dyrket mark, gårder og hus som et helt nytt baneanlegg krever? Kan det være på tide å si at godt, – er godt nok? I alle fall inntil videre?

Bør vi alle, – inklusiv politikerne, – de ansvarlig ovenfor folk flest, bremse opp de store ambisjonene og bruken av de enorme ressursene, økonomisk og miljømessig? Kan det være samfunnsøkonomisk, og ikke minst miljømessig fornuftig å klare seg med det nest beste inntil videre? Kan det være klokt å erkjenne det faktum at en gigantisk satsing på nye InterCity-traseer og stasjoner, likevel ikke løser storsamfunnets behov for en radikal oppgradering av gods- og persontrafikken i internasjonal sammenheng? Dette er jo et tema som kommer opp, enten vi vil eller ei.

Kan vi enes med Sarpingene, – mens vi likevel må vente en ti-tjue år, om en løsning som vil være grei nok for begge byer? En løsning som vi kan få på plass om få år, som koster lite, raserer minimalt, og tar vare på miljøet i våre byer, for ikke å snakke om de jomfruelige arealene og gårdene i distriktene rundt?

Kjære Ordfører, det er vel ingen skam å snu, være realistisk og løsningsorientert? Kan vi ikke her i byen ta denne debatten?

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags